Temaforslag vinsmaking
Når du starter opp med vinklubb er det ofte enkelt å finne på tema til vinsmakinger, men ofte går man ut for bredt med tema som «Frankrike», «Italia» eller liknende. Det kan være greit som en start, men etter hvert ønsker du å grave deg dypere ned i materien. Her er temaforslag til vinsmaking med litt informasjon om temaene og lenke til vinsmakinger, arrangement eller vinreiser med Joa Vinklubb. Se også Vinsmakinger.
Vi har utviklet oss siden 2009. Beskrivelsen fra de første vinsmakingene er tynn. Det er mye mer informasjon fra de siste smakingene.
Hvordan vi gjennomfører vinsmakinger:
– Vi er 5 mann som rullerer på å arrangere og å velge tema.
– Vi har vanligvis 6 flasker vin pr smaking.
– Vi smaker ofte 2 og 2 viner mot hverandre, men ikke alltid.
– Vi benytter vårt smakeskjema som du finner varianter av her: Smakskjema
– Vi spytter når vi smaker. Da stiller vin nummer 6 på lik linje som den første. Etter smakingen drikker vi.
– Vi diskuterer underveis og en av oss noterer lukter og smaker for referat.
– Vi gir 2 karakterer: Terningkast vekter egen preferanse og pris. 100-poeng skalaen er absolutt.
LAND
Land | Om tema | Lenke til vinsmaking |
Argentina | Mest kjent for sine kraftige «grillviner», men her har du også elegante røde og hvite viner. | Argentina |
Aserbajdsjan | Sammen med Georgia og Armenia blant de eldste vinlandene i verden. | |
Australia | Et stort land som du gjerne kan dele opp i forskjellige områder, men ta gjerne en introduksjon først der du viser forskjellige stiler og omfang. | Australia Australia II |
Canada | Canada er et spennende vinland med gode viner. De har et utvalg av viner produsert på Pinot Noir, Chardonnay og Riesling, samt en del musserende viner. | Canada |
Chile | Chile har stor variasjon av viner, fra masseproduserte enkle viner til komplekse kvalitetsviner. | Chile |
Danmark | Det er stor fremgang og progresjon i vinproduksjonen i Skandinavia. Spesielt musserende viner blir snakkiser. | |
England | Mange sier at England er det eneste landet som kan konkurrere med Champagne når det gjelder kvalitet på musserende viner. Vi har testet både musserende, røde, hvite or roséviner fra landet. | England |
Frankrike | Også et alt for stort tema, men som nybegynner kan det være greit med en introduksjon før en graver seg ned i hvert enkelt område. Hva med en vin fra hvert av de mest kjente områdene? | |
Georgia | Kanskje verdens eldste vinland! Her har de produsert vin i over 8000år, og mange produserer fortsatt på den tradisjonelle måten med nedgravde qvevri. | Vinens vugge |
Hellas | Hellas har tatt lange steg i kvalitetstigen de siste årene! Der lager de flotte hvite, rosè og røde viner. | Hellas |
Italia | Igjen et stort vinland der du må gå i dybden, men en introduksjon for å sette områdene på kartet og vise hvor stor variasjon det er fra nord til sør kan være en god begynnelse. | Barbera Campania |
Libanon | Noen av de flotteste Bordeaux-blends kommer fra Bekaadalen i Libanon. | Levanten |
New Zealand | Kjent for sine tydelige Sauvignon Blanc viner, men de byr på så mye mer! | Pinot Noir fra New Zealand |
Norge | Vi er kanskje ikke så kjent for våre viner, men det finnes noen! Kanskje sammenlikne norske viner med norsk sider? | Sidersmaking Åkre Gard |
Portugal | Portugal har også mange vinområder og stiler å velge mellom. Her kan det også være lurt med en introduksjon før du tar hvert enkelt vinområde. | Vintur til Portugal |
Slovakia | Nabo med Østerrike og Ungarn. Lager viner av stedegne druer og samme de samme druene som nabolandene (med annet navn). Lager blant annet gode oransjeviner. | |
Slovenia | Et mindre kjent vinland for de fleste, men det grenser til mange andre vinproduserende land, så alt ligger til rette | |
Spania | Det landet i verden med størst dyrket areal for vindruer. | Vintur til Priorat og Montsant Vintur til Empordá |
Sveits | Midt imellom Frankrike og Østerrike. Lager en del vin, men eksporterer lite. Noe finnes på polet. | |
Sør-Afrika | Mange tenker at det er for varmt til å lage vin i Sør-Afrika, men mye på grunn av kalde havstrømmer er landet ideelt til vinproduksjon. | Sør-Afrika |
Tyskland | Mest kjent for Riesling her på berget, men det lages mye god vin av flere forskjellige druetyper. | Tysk aften Vintur til Pfalz |
Ungarn | En av de gamle vinproduserende nasjonene. Mest kjent er de for sin søte dessertvin Tokaji Azou, men det produseres mange gode tørre viner også. Verdt en vinsmaking! | Ungarn |
Uruguay | Et litt nytt vinland for oss nordmenn, men Uruguay ligger perfekt til for å lage kvalitetsvin! Og det er det de gjør der; kvalitetsvin. De klarer ikke å konkurrere med nabolandene i mengde, men kvalitet…. | |
USA | USA har mye å by på! California er absolutt størst, men også Oregon, Washington og New York produserer kvalitetsvin som er lett å få tak i. Visste du at det produseres vin i alle stater i USA? | Vestkysten Sonoma |
Østerrike | Vi har en tendens til å glemme Østerrike når det gjelder vin, og det er synd! Østerrikets «nasjonaldrue» er Gruner Veltliner, og kan minne om Riesling. Men de lager mange typer vin! | Østerrike |
OMRÅDER
Områder | Om tema | Lenke til vinsmaking |
Afrika | Sør Afrika, Marocco, Kenya m.fl. Hvis du får tak i viner fra andre Afrikanske land enn Sør-Afrika… | Afrika |
Adriaterhavet rundt | Italia, Kroatia, Hellas, Slovenia, Montenegro, Bosnia og Hercegovinia. Ta en liten reise til Adriaterhavet… | Adriaterhavet |
Alsasc | Det nordligste vinområdet i Frankrike ligger beskyttet bak Vorges-fjellene og er det tørreste vinområdet i Frankrike. | |
Asia | Kina, India, Thailand, Aserbajdsjan. Du kan finne noen få viner fra Asia på vinmonopolet. | |
Barossa Valley | South-Australia. Barossa er kjent for sine viner av Shiraz, Grenache og Semillon. | Australia |
Baskerland | Helt nord i Spania, langs den vestlige delen av Pyrineene finner du Baskerland. Kjent for hvitviner med høyt syrenivå laget av druen Hondarribi Zuri. | |
Bordeaux | Det største vinområdet i Frankrike. Kan med fordel deles opp i «vestside» og «østside» da det er ganske stor forskjell i jordsmonn og dermed druetyper. | Bordeaux Bordeaux – Stavanger Vinforum |
Beaujolais | Beaujolais er kanskje mest kjent for de årsferske vinene Beaujolais Nouveau som slippes tredje torsdag i november hvert år, men det er mer til dette vinområdet! | Beaujolais |
Burgund | Burgund er ikke så stort, klassifiseringen er enkel og druetypene er enkle. Men der stopper det enkle; Det er små jordlapper med mange eiere og store variasjoner i terroir. | Burgund – Pinot Noir |
Campania | I nærheten av Napoli og Vesuv finner du vinområdet Campania. Her dyrkes druer som Fiano, Greco og Aglianico. Spennende viner og et touch av vulkansk jordsmonn. | Campania |
Catalonia | Stort område som strekker seg fra Enpordá i nord til Terra Alta i sør. I tillegg er det i Catalonia de lager mest Cava. | Vintur til Priorat og Montsant |
Champagne | Champagne har 5 underområder som spesialiserer seg på forskjellige druer. Det er mange forskjellige stiler i Champagne, så det kan være vanskelig å ta alt på en kveld. | Champagne |
Chianti | Chianti er det mest kjente vinområdet i Italia, og her er det druen Sangiovese som gjelder. De beste vinene finner du i Classico og Rúfina, men det er totalt 8 underområder. | Chianti |
Cremant | Musserende viner fra flere regioner. Her kan du prøve å finne ut om forskjellige druer i basevinen utgjør stor forskjell i smaken. | Crémant |
Dao | Dao er en av de eldste vinregionen i Portugal. | |
Empordá | Helt nord-øst i Spania finner vi denne spennende vinregionen. | Vintur til Empordá |
Friuli-Venezia Giuli | Nord-øst i Italia finner du fjellregionen Friuli-Venezia Giuli som er kjent for sine friske hvitviner av Pinot Grigio, men her har de mange lokale druetyper! | Friuli-Venezia Giuli |
Gattinara | Nord i Piemonte finner vi denne lille regionen der de lager viner som kan konkurrere med sine mer kjente naboer Barolo og Barbaresco. | Gattinara |
Jura | Øst for Burgund ligger denne lille men spennende regionen. | Jura |
Lambrusco | I den italienske regionen Emilia-Romagna lager de denne musserende røde vinen! | |
Languedoc-Roussillon | Det sørligste vinområdet i Frankrike med mange spennende druer og viner. | |
Levanten | Levanten er en eldre geografisk betegnelse av et ikke spesifikt definert område i indre middelhavet. Liora Levi tok med Georgia sammen med Hellas, Israel og Libanon. | Levanten med Liora Levi |
Loire | Loire-dalen strekker seg fra vestkysten i Frankrike og inn til midten av landet langs elven Loire. Dalen er delt opp i flere underområder som har sine egne druer og sin egen stil. | Loire |
Margaret River | Margaret River i Western Australia regnes av mange som det beste området for Cabernet Sauvignon utenfor Bordeaux, men også Sauvignon Blanc og Semillon trives her. | Australia |
Middelhavsviner | Hvis du vil zoome litt ut og hente en vin fra flere land rundt Middelhavet? | Middelhavsviner |
Montalcino | Brunello di Montalcino lyder vakkert i ørene til de fleste vinkjennere. Vi er i Toscana, druen er Sangiovese-klonen Brunello og kvaliteten er fantastisk! | Brunellosmaking |
Napa Valley | Den mest kjente regionen i California og hele USA. | |
Oregon | Nord for California, og med et klima som er ypperlig for Pinot Noir og Chardonnay. | Vestkysten USA |
Piemonte | Området der du blant annet finner Barolo, Barbaresco og Barbera d’Alba. Et fantastisk vinområde nord i Italia. | Vintur til Piemonte |
Priorat | Spanias andre DOCa er en liten region i Catalonia. Her gjør de underverker med druen Garnacha. | Vintur til Priorat og Montsant |
Puglia | Sørøst i Italia finner du Puglia som kanskje ikke er kjent for å produsere de aller beste vinene i Italia, men det er allikevelvel en viktig vinregion. | |
Rhonedalen | Blant de viktige regionene en vinsmaker må kjenne til. Delt opp i Nord-Rhône der Syrah dominerer og Sør-Rhône der det er vanlig med Grenache, Syrah og Mourvedre m.fl. | Rhonedalen |
Ribera del Douro | Mot grensen til Portugal, og starten av Douro-elven (Douro i Spania) ligger Ribera del Douro. Området ligger høyt og har derfor stor variasjon mellom dag og natt-temperatur. | Ribera del Duoro |
Rias-Baixas | Helt Nord-vest i Spania. Området lager flotte viner av Albariño-druen. | |
Rioja | Spanias viktigste vinområde og det første til å få DOCa-status. Kjent for å bruke en del nye fat tidligere, men nå er tendensen litt mindre fatbruk. Flotte lagringsviner. | Rioja |
Santa Barbara | Litt sør i California, nesten ved Los Angeles finner vi Santa Maria Valley. Denne dalen bringer kald havluft innover i landet, og det er her vi finner Santa Barbara. | |
Savoie | Øst av Burgund og litt sør av Jura ligger den lille fjellregionen Savoie med sine spennende viner av lokale druetyper. | Savoie og Mondouse |
Sonoma County | Nest etter Napa er Sonoma County det viktigste vinområdet i California. | Sonoma County |
Supertoscanere | En litt vanskelig gruppe viner. Opprinnelig oppstod denne stilen ved at det var vinmakere i Chianti som ikke ville holde seg til regelverket i Chianti. De begynte å dyrke franske druer i Toscana, og resultatet ble fantastisk! | |
Tasmania | Den lille øya sør for fastlandet i Australia har et kaldt klima som bl.a. gir flotte musserende viner. | Australia |
Toscana | Toscana består av mange vinområder; Chianti, Montalcino, Montepulciano, Bolgheri, Elba med flere. | Chianti |
Valpolicella | Stort vinområde nord i Italia. Her finner vi mange av de kjente vinene fra Italia; Valpolicella, Amarone, Prosecco m.fl. | |
Vinens Vugge | Armenia/Georgia/Aserbajdsjan. Er det her vinen kommer fra? Her har de produsert vin i over 8000år, og mange produserer fortsatt på den tradisjonelle måten med nedgravde qvevri. | |
Washington | Mellom Canada og Oregon. Merlot og Cabernet Sauvignon er viktigste druer her, men også Chardonnay og Riesling. | Vestkysten USA |
RØDE DRUER
Druetype | Om tema | Lenke til vinsmaking |
Aglianico | Viner laget på Aglianico kalles ofte «Barolo from the south». Hovedsaklig fra Campania i Italia. | Campania |
Baga | Portugals mest utbredte vindrue. | Høstviner |
Barbera | Friske viner med lite tanniner fra Nord-Italia | Barbera |
Blaufrankish | Kjent fra Østerrike, men enda mer utbredt i Ungarn der den heter Kékfrankos. | |
Cabernet Franc | En av de 3 store i Bordeaux, men den leverer flotte viner alene – for eksempel i Loire, Argentina og USA. Dette er «faren» til Cabernet Sauvignon. | Blindsmaking med en luring |
Cabernet Sauvignon | Verdens mest populære rødvinsdrue. Kommer fra Bordeaux i Frankrike, men er plantet rundt omkring i hele verden. Er interessant tema som CS fra hele verden vil vise forskjellen på viner av druemateriale fra kjølig klima mot varmt klima. | Bordeaux Cabernet Sauvignon Cabernet Sauvignon (2) |
Carménère | Regnes som Chiles nasjonaldrue, men kommer opprinnelig fra Bordeaux i Frankrike. | Chile |
Dolchetto | I skyggen av de mer kjente druene Barbera og Nebbiolo, men Dolchetto er det de drikker mest av i Piemonte. Dyrkes også i Australia og Argentina. | |
Gamay | Gamay er mest kjent fra Beaujolais i Frankrike, men er en populær drue som dyrkes i flere land. Blant annet Sveits, Italia, Canada og Australia har tatt til seg Gamay. | Beaujolais |
Grenache/Garnacha | Grenache er den mest dyrkede druen sør i Rhône-dalen, men også i Catalonia der den kalles Garnacha. Men druen dyrkes også med suksess i bl.a. Australia. | Rhonedalen Catalonia |
Pinot Noir/ Spätburgunder | Kanskje den mest prestisjetunge vindruen? Opprinnelig fra Bourgogne i Frankrike der de mest elegante vinene av Pinot Noir blir dyrket. I Tyskland heter den Spätburgunder og er den mest populære rødvinsdruen. Dyrkes over hele verden, men er vanskelig å få til. | PN Burgund PN fra New Zealand Spätburgunder |
Syrah/Shiraz | Kalles Syrah i Frankrike der de beste vinene blir produsert i Nord-Rhône, mens i den nye verden går den under navnet Shiraz. Veldig forskjellig karakter om den dyrkes i kjølige områder i forhold til varme områder. | Syrah´s mange ansikter |
Malbec | Argentinas nasjonaldrue som bl.a. dyrkes i fjellområdet Mendoza. Kommer også opprinnelig fra Frankrike og er en av druene som er tillatt i Bordeaux. | Argentina |
Merlot | En av de mest utbredte druetypene i verden, og den vanligste i Bordeaux. | Bordeaux |
Mondouse | Finnes hovedsaklig i den franske regionen Savoie. | Savoie og Mondouse |
Nebbiolo | Dyrkes mest i Piemonte i Nord-Italia og benytes til å lage noen av verdens mest annerkjate viner som Barolo og Barbaresco. Kan gi svært tanninrik vin som kan lagres lenge. | Piemonte Vintur til Piemonte |
Negroamaro | Dyrkes hovedsaklig sør i Italia. | |
Nero d’Avola | Den viktigste rødvinsdruen på Sicilia, Italia. | Azienda COS Agricola |
Pinotage | Sør-Afrikas egne rødvinsdrue. En krysning av Pinot Noir og Cinsault | Sør-Afrika |
Primitivo | Italiensk rødvinsdrue som dyrkes mest i Puglia, hvor den inngår i flere viner. Går under navnet Zinfandel i USA, hvor den dyrkes mest i Calefornia. | |
Sangiovese | Fra Italia. Den viktigste druen i Chianti. | Chianti |
Tannat | Tannat er en svært mørk vindrue med høyt nivå av antioksidanter. Den kommer opprinnelig fra Frankrike, men dyrkes i en rekke andre lang, bl.a. Uruguay. | |
Tempranillo | Spanias viktigste drue – kjent fra Rioja. | Rioja |
Touriga Nacional | Portugals viktigste rødvinsdrue. | Vintur til Portugal |
Xinomavro | Viktigste drue i Naoussa-regionen i Hellas. Både røde og rosa viner av god kvalitet på det norske markedet de siste årene. | |
Zweigelt | En krysning av St. Laurent og Blaufränkisch som kommer fra Østerrike. |
HVITE DRUER
Druetype | Om tema | Lenke til vinsmaking |
Albarino/Alvarinho | Grønn aromatisk drue fra Portugal og Spania. | Alvarinho / Albarinho |
Assyrtiko | Dyrkes stort sett på den greske øya Santorini. Gir flotte friske viner med en touch av salt og mineralitet. | Hellas |
Chardonnay | Verdens mest dyrkede hvitvinsdrue. Prøv f.eks. med eller uten fat, eller hva med «Chardonnay fra hele verden». Forskjell på kalde og varme områder. | |
Chenin Blanc | Loire mot Sør-Afrika. Forskjellige områder i Loire (inkludert musserende). | Loire Chenin Blanc |
Fiano | Fra Campania, Italia. | Campania |
Furmint | Hoveddrue i Ungarn. Brukes i både tørre og søte viner. | Ungarn |
Gewurztraminer | Svært aromatisk drue som lukter av roser, litchi og tropisk frukt. | Blindsmaking fra 4 land |
Greco | Fra Campania, Italia. | Campania |
Gruner Veltliner | «Nasjonaldruen» i Østerrike | Brundlmayer Schloss Gobelsburg Domäne Wachau Nikolaihof Wachau |
Moscato/Muscat | Varianter av denne druen er en av de mest brukte i dessertvin rundt i verden. | |
Pinot Blanc | Disse druene blir til lette og elegante hvitviner. Weissburgunder i Tyskland. | |
Pinot Gris / Pinot Grigio | En mutasjon fra Pinot Noir. Dyrkes i bl.a. Alsace i Frankrike, Nord-Italia og USA og kan gi viner i forskjellige stiler. Mye brukt til å lage oransjevin. | Pinot Gris / Pinot Grigio |
Riesling | Fantastisk anvendelig drue som produserer alt fra tørre viner til søte dessertviner. Dyrkes i kalde områder som Tyskland, Østerrike, USA og Australia. | Riesling Vintur til Pfalz |
Sauvignon Blanc | Den tredje mest dyrkede hvitvinsdruen i verden. | Sauvignon Blanc |
Semillon | Mest dyrket i Bordeaux og i Australia. Mest kjent fra Sauterne. | |
Silvaner/Sylvaner | Silvaner i Tyskland og Sylvaner i Frankrike. Nydelig aromatisk drue som kan minne litt om Riesling, | Silvaner |
Viognier | Kjent fra Rhone-dalen og Condrieu-vinen, men en del dyrket i Australia og Amerika. |
ANDRE TEMAER
Temaforslag | Om tema | Lenke til smaking |
Barolo: Tradisjonalister vs. modernister | Tradisjonalistene i Barolo bruker borti (store fat) slik som de alltid har gjort, mens modernistene bruker barriques (små fat). Er forskjellen stor? | |
Billig vs dyrt | Blindsmaking der du sammenlikner to og to viner for å se om du finner ut hvilken som er rimelig og dyr. | Reiseviner |
Billigviner | Finnes det gode viner i prisklassen 100-120kr? | Budsjettviner |
Biodynamiske viner | Økologisk og biodynamisk jordbruk blir mer og mer utbredt. Smaker det annerledes? Lær litt om hva det innebærer. | Biodynamiske viner |
Blindsmaking | En spennende måte å lære om smaking og utvikle deg. Joa Vinklubb har hatt mange blindsmakinger! | Blindsmaking |
Bobler | Hva er forskjell på Prosecco, Cava og Champagne? | Bobler |
Champagne | Gå litt dypere i Champagne. Områder, druer, stiler…. | Champagne |
Crémant | Musserende viner fra flere regioner. Her kan du prøve å finne ut om forskjellige druer i basevinen utgjør stor forskjell i smaken. | Crémant |
Dessertviner | Tokaij, Sautern, TBA, Eiswein osv. Heftig å ha en hel smaking med dessertviner 🙂 | |
Eik – Fransk eller amerikansk? | Det kan være interessant å finne produsenter som lager liknende viner, men der den ene bruker Fransk eik mens den andre bruker Amerikansk eik. Eks: Lopez de Heredia (am) vs CVNE Contino (FR) | |
Endrueviner | Se under hvite og røde druer. | Endrueviner |
Eplesider | Slå et slag for «den norske vinen»! Det er mye god kvalitet i norsk eplesider! | Sidersmaking Åkre Gard |
Fat vs. uten fat hvitvin | F.eks. Chardonnay fra Chablis vs. California eller sentralburgund. | |
Fat vs. uten fat rødvin | Kjøp en ueiket Tempranillo. Lell halvparten over i en flaske med litt eikechips (spør på vinmonopolet) og la det trekke i kjøleskap over natten. Smak mot hverandre. | Smaken av fat |
Fjellvin | Kan være så mangt, bl.a. vin av druer som er dyrket i høyden. | |
Flaskestørrelse | Samme vin fra halvflaske vs vanlig vs magnumflaske. Gjerne en vin med litt alder. Utvikler vinen seg forskjellig i de forskjellige flaskestørrelsene? | |
Fortified wine | Madeira, Portvin og Sherry. Viner som er tilsatt sprit. | Portugal |
Grillviner | Litt kraftige viner som passer til grillmat. | |
Horisontalsmaking | Smak viner fra samme vin- område fra én årgang for å teste årgangen. Mest interessant for områder med marginalt klima. | |
Høstviner | Høstens viner skal gjerne passe til høstens mat, som i Norge er synonymt med lam. | Høstviner |
Juleviner | Viner som passer til tradisjonelle julemåltider. | Juleviner Vin til julematen |
Kartong vs flaske | Test en eller to viner som finnes både på BiB og flaske. Er det forskjell? | |
Kvinner i vin | Smak viner laget av kvinnelige vinmakere. | |
Luis Pato / Filipa Pato | Veldig spesifikt temaforslag. Smak vinene fra far og datter Pato i Portugal. | |
Mat og vin | Utømmelig tema! Hva og hvordan påvirker maten vinen vi drikker? Salt, syre, sødme, umami, chili. | |
Musserende viner | Forskjellige metoder for å lage musserende viner; Tradisjonell, tank (charmant), PetNat (Ancestral) mm | Bobler |
Naturvin | Hva er naturvin? Det er ingen godkjenning for naturvin, og de som produserer vinen kaller det helst naturlig vin. Minst mulig intervensjon i åkeren og i kjelleren. | Kurs Les Équilibristes |
Oransjevin | Hvitvin med skallkontakt gir både farge og smak til vinen som skiller den fra hvitvin. Dette er Oransjevin – den originale måten å lage vin. | |
Petillant Naturel / PetNat | Musserende viner laget etter på gamlemåten. | Petillant Naturel |
Pizzaviner | Vin som passer til pizza | Pizzavin |
Påskevin | Vin som passer til påskelammet? | |
Rosè fra flere land | Rosè kan lages på mange måter, av mange druer og i mange stiler! | Rosè fra flere land |
Slørviner eller florvin | Viner som er laget med påvirkning av «flór». Et sopplag som beskytter vinen fra oksidering. f.eks. Jura (vin jeaune), Tokai Szamorodni, Fino Sherry m.fl. | Jura Ungarn |
Stilforskjeller i hvitvin | Pinot Grigio, Sauvignon Blanc, Riesling, Chardonnay m.fl. | Vinterapi 3 – Hvitviner |
Stilforskjeller i rødvin | Pinot Noir, Cabernet Sauvignon, Merlot, m.fl. | Vinterapi 4 – Rødviner |
USA vs. Frankrike | Battle of wine. Er de gamle fortsatt best, eller kan USA utfordre? Vin av samme druer fra begge land smakes mot hverandre. | |
Utfordrerviner | Ny verden mot gammel verden | Utfordrerviner |
Utvikling i vin | Hvordan utvikler vinen seg med lagring? | Utvikling i vin Utvikling 2 |
Vertikalsmaking | Smak forskjellige årganger av samme vin ved siden av hverandre. Hvordan er årgangsforskjellen? | Chianti Solveigs Pinot |
Vin fra én vingård | Planeta, Gaia Gaia, Georg Brauer m.fl. Prøv flere viner fra samme produsent. Har de en egen stil? Hva kjennetegner denne produsenten? Lær litt om området og folkene bak vinen. | Anselmo Mendes Azienda COS Agricola |
Vulkanske viner | Hva er det som kjennetegner viner som kommer fra vulkanske områder? Kjenner du røyksmak? svovellukt? eller noe annet? Kanariøyene, Sicilia, Azorene m-fl. | Vulkanske viner Vulkanske viner vol. 2.0 |