Østerrike 2023

Karl Petter var på kurs i Wien med jobb, og benyttet anledningen til å utvide med en vintur til områdene Kremstal, Kamptal og Wachau, ca en times togtur nord-vest fra Wien. Svein Erik og Jostein bestemte seg også for å bli med, så da ble vi en liten gruppe.

Siden det kun var to fra vinklubben i reisefølget ble ikke dette en «offisiell» vintur med klubben, men vi returnerer med flotte opplevelser og mye ny kunnskap som vi nok skal få videreformidlet.

Planlegging

Karl Petter innhentet tips og plukket ut de produsentene vi kunne tenke oss å besøke. Etter noen e-mailer fram og tilbake fikk han satt opp et veldig bra program, og det var veldig kjekt å se at kvalitetsprodusenter setter av tid til en liten gruppe med vininteresserte fra det høye nord. Etter at avtalene med vingårdene var på plass gikk det også en mail de forskjellige importørene, og vi er svært takknemlige for de som la inn et godt ord for oss J.

Utgangspunktet for besøkene var Krems (an der Donau), en idyllisk småby ved Donau`s bredder. Byen, med sine ca 25 000 innbyggere er den 20. største byen i Østerrike og kan spores tilbake til år 995. Byen er et senter for turisme og vinproduksjon, og har også noe tekstil- og metallindustri. Krems er en gammel by med flere historiske bygninger, blant annet det rikt dekorerte Passauerhof, festningen Stadtburg fra 1200-tallet og rester av gamle festningsanlegg. Byen har også et privat universitet for tannlegevitenskap opprettet i 1995.

Vår base i Krems ble på «byens tak» i en leilighet fra AirBnB, Det var gode togforbindelser fra Wien og vi brukte buss for å komme oss rundt de de forskjellige produsentene, noe som fungerte utmerket!

Vinlandet Østerrike

Østerrike er et spennende vinland, med en vinhistorie som kan spores tilbake til 700 år før Kristus, og med en geografi som gir et bredt spekter av klima og jordsmonn. Pr i dag produseres vin fra ca 45.000 hektar vinmark, og ca. 70 prosent av produksjonen er hvitvin. Østerrike har en rekke stedegne druetyper, hvor kanskje Grüner Veltliner (hvit) og Zweigelt (rød) er de mest kjente.

Etter vinskandalen i 1985, hvor det ble avslørt at mange bulkprodusenter tilsatte glykol for «forbedring» av vinen, har Østerrike innført en av verdens strengeste vinlovgivninger, og topp produsenter eksporterer sine kvalitetsviner til store deler av verden.

Dag 1
Karl Petter reiste med tog fra Wien til Krems an der Donau og sjekket inn i leiligheten som vi hadde booket. Leiligheten ligger på en høyde over byen (Wachtberg), 290 trappetrinn over sentrum av Krems, med flott utsikt over byen og Donau. Svein Erik og Jostein ankom litt senere på ettermiddagen, og ble ønsket varmt velkommen med en flaske Sekt. Vi ruslet ned til byen for en matbit på kvelden, og beina fikk for første gang stifte bekjentskap med 290×2 trappetrinn 🙂

Dag 2
Lørdagen startet tidlig med vinsmaking i Kamptal, nærmere bestemt hos Schloss Gobelsburg i Langenlois. Vi hadde en avtale klokken 10, så vi valgte å ta taxi siden vi ikke var kjent med hvordan bussen fungerte. Vel framme fikk vi en flott omvisning i de herskapelige omgivelsene, etterfulgt av en fantastisk smaking. Referat fra Schloss Gobelsburg finner du her.

Etter besøket, som for øvrig varte i 3,5 timer, mannet vi oss opp og bestemte oss for å teste ut busstilbudet. Holdeplassen lå like ved vingården, og bussen gikk direkte til sentrum av Krems. Vi ble positivt overrasket da vi fant ut at ukesbilletten som vi hadde kjøpt av ÖBB for å komme oss frem og tilbake til flyplassen også var gyldig på lokalbussen. Det ble ikke lagt igjen flere Euro til taxinæringen på turen, og vi kan konkludere med at kollektivtrafikk i Østerrike fungerer glimrende!

Etter en rask lunch på den lokale kafeen Raimitz i Krems gikk vi tilbake til leiligheten, slappet av, og planla neste dag. Middagen tok vi på ja mas, en liten gresk restaurant i sentrum, hvor vi valgte en gresk vin av Agiorgitiko-druen. Vi avsluttet kvelden med hver vår gluwein i den trivelige gågaten hvor det var flere steder som hadde rigget til sine utendørsbarer, og det kjentes lett å bestige de 290 trappetrinnene for siste gang denne dagen.

Dag 3
Søndag, og været var strålende! Vi hadde ingen avtalte besøk denne dagen, og hadde opprinnelig planlagt en togtur til Wien. Det flotte høstværet gjorde imidlertid at vi valgte bort storbyen til fordel for Dürnstein, en liten landsby i Wachau som er en turistmagnet i sommersesongen.

På bussen noterte vi at søndag er en like stor turdag i Østerrike som i Norge. Bussen var full av folk med fjellsko og sekker, i tillegg til tre vinturister fra Norge. Etter en liten runde i trange middelaldergatene fant vi stien som gikk opp til ruinene av en borg som ligger over byen. Turen opp gikk greit, og vi fikk en fantastisk utsikt over Wachau og Donau som slanger seg gjennom landskapet. Vi passet oss for å fremstå som nordmenn siden det var svenske erobrere som sprengte borgen tilbake i 1645 mot slutten av 30-års krigen. Borgens mest kjente fange var Rickard Løvehjerte som satt fengslet her i 1193. 

Trygt nede i byen igjen tok vi oss et glass i bakgården på Schnitzers bar og en liten spasertur i byen og langs Donau`s høstkledde bredder, før vi gikk østover mot en annen liten landsby; Unterloiben. Der planla vi å spise en sen lunch på restaurant Loibnerhof som vi hadde fått anbefalt, og som er veldig populær. Det ble en fottur for minneboka mellom Dürnstein og Unterloiben, hvor vi vandret i fantastisk høstvær gjennom vinmarker som blant annet tilhører Dom. Wachau og andre kjente produsenter.
Vel fremme gikk vi inn i restauranten og ble tvert avvist i rushtiden :-0. Hvis vi kom tilbake om 40 minutter skulle det imidlertid ikke være noe problem, og heller ikke være nødvendig å bestille bord. Ventetiden brukte vi fornuftig, og satte oss på terrassen på Loim like i nærheten, hvor vi virkelig nøt et glass hvitvin etter fotturen. Tilbake på Loibnerhof ble vi igjen blankt avvist… men etter å ha forhandlet litt ble vi vist til et ledig bord 🙂

Den helgen vi var i Østerrike var i forbindelse med St. Martins dag da de vanligvis spiser gås, og da måtte vi selvfølgelig gjøre som de lokale. Gåsen smakte nydelig, og ble servert sammen med bakte epler, potetballer og surkål med bacon. Loibnerhof er restauranten til familien Knoll, og alle vinene på menyen er fra den anerkjente produsent Weingut Knoll som ligger like ved. Vi ble anbefalt en Riesling Smaragd fra 2017 som passet fantastisk godt til den like fantastiske middagen!
Etter ankomst Krems og de etter hvert kjente 290 trappetrinnene avsluttet vi dagen med vin og quiz i leiligheten.

Dag 4
Ny dag, med full fokus på de to planlagte vingårdbesøkene. Været var det stikk motsatte fra dagen før, dette var dagen for paraply. Vi tok en tidlig buss til Langenlois der vi hadde avtalt besøk hos Weingut Bründlmayer. Referat fra Weingut Bründlmayer finner du her.

Etter det flotte vingårdsbesøket hos Bründlmayer hoppet vi på bussen tilbake til Krems. Dette var den eneste gangen i løpet av turen tidskjemaet sprakk, og vi kunne godt tenkt oss enda lenger tid hos Bründlmayer. Vi hadde heldigvis forutsatt en litt stram tidsplan og smurt matpakke som vi fikk i oss på bussen, for fremme i Krems var det rett videre til smakingen hos Salomon Undhof. Referat fra Salomon Undhof finner du her.

Denne smakingen tok mindre tid enn de to første besøkene. Vi hadde behov for litt mat i magen, så vi tok turen innom et pizzeria like i nærheten; Pizzeria Corleone. Etterpå gjorde vi et mislykket forsøk på å finne en åpen Heuriger i regnværet. Heauriger er et slags gårdsutsalg/spisested/vinbar basert på en lov fra 1700-tallet, som gir innbyggerne lov til å selge egenprodusert mat og drikke fra hjemmene/gårdene sine. Litt småtrøtte etter en begivenhetsrik dag tok vi en sekt på en vinbar i gågata, før de våte skoene igjen fikk traske 290 trappetrinn opp til leiligheten i Wachtbergstrasse.

Dag 5
Nok en dag med to vingårdsbesøk på planen. Paraplyen fikk bli igjen hjemme da vi tok bussen tilbake til Dürnstein, der vi hadde avtalt besøk hos Domäne Wachau.  Dette ble nok en uforgjemmelig opplevelse der vi fikk besøkt både vinmarken, slottet og kjelleren, før vi avsluttet med en nydelig vinsmaking. Referat fra Domäne Wachau finner du her.
Etter smakingen hoppet vi på bussen tilbake i retning Krems, men vi gikk av litt før og krysset broen over Donau til den lille landsbyen Mautern an der Donau til forts. Her holder Weingut Nikolaihof Wachau til, og vi så virkelig fram til dette besøket. Under elvekryssingen fikk vi virkelig sett hvor stor og mektig Donau er, og den gamle broen var en opplevelse i seg selv, Imponerende ingeniørkunst! Vi kom frem litt før avtalt tid, så vi satte oss ned på Tony’s Cafe og tok hver vår kaffe og ostekake. 

Vinsmakingen hos Nikolaihof Wachau ble en uforglemmelig opplevelse med fantastiske viner. Les referatet her.

Vi returnerte til Krems og besteg nok en gang den bratte bakken opp til leiligheten. Dette var siste kveld i Østerrike, og vi hadde bestemt oss for å spise på Gasthaus Jell som vi hadde passert noen ganger på vei til og fra byen. Dette er en liten lokal og tradisjonell restaurant, hvor det virket som de de aller fleste gjestene er stamgjester. To av oss valgte fasanbryst, og tredjemann gikk for winerschnitzel, som kanskje er det mest genuine man kan spise her. Maten var veldig god, og vi valgte en Blaufrankisch sammen med maten.

Tilbake i leiligheten fikk vi besøk av huseieren for en hyggelig prat før vi pakket koffertene og forberedte oss for hjemreise dagen etter.

Dag 6
Siste dag på reisen, og vi hadde gjort en tidlig avtale hos Weingut Stadt Krems. Vi pakket ferdig og lot koffertene stå igjen i leiligheten før vi gikk ned til byens egen vingård for nok en fantastisk opplevelse. Referatet fra Weingut Stadt Krems finner du her.

Etter smakingen inntok vi en rask lunsj i en liten kafé før vi hentet bagasjen og trillet ned til jernbanestasjonen. Turen hjem gikk via Schippol og tilbake til hverdagen.

Østerrike som destinasjon for vintur

Østerrike er kanskje ikke den vanligste destinasjonen for nordmenn på vintur, da velger mange kanskje en tur til Frankrike eller Italia. En tilsvarende tur som vi har vært på kan imidlertid anbefales på det varmeste. Det er ingen tvil om at Østerrike produserer vin av høy kvalitet, og vi ble tatt imot med åpne armer av svært kunnskapsrike, stolte og engasjerte medarbeidere.

Vi returnerte til Norge med ny kunnskap, flotte opplevelser både på arkitektur- og naturfronten, et svært godt inntrykk av landets kollektivtilbud, og ikke minst sterkere lårmuskler etter de daglige turene i trappa opp til Wactbergstrasse 🙂

En liten PS:
Vi må ikke glemme at Joa Vinklubb har blitt en slags ambassadør for Norsk sider på våre vinturer i utlandet! Vi kjøpte med oss noen flasker med Edel sider fra Åkre Gård som vi overrakte de flinke personene som tok imot oss med vinsmaking og omvisning. Vi setter pris på gode besøk til vingårder, og dette er vår måte å vise det på. Samtidig får vi vist de gode produktene som vi lager av eple i Norge 🙂