Bli kjent med musserende vin

Dette er en artikkel i serien «Bli kjent med …» der vi presenterer druer, vinstiler og andre tema som kan hjelpe nye vinelskere som ønsker å lære mer om vin. Artikler i serien samler vi på denne siden.

Mennesker har vært fascinert over musserende vin i flere hundre år. Da de først oppdaget at det ble bobler i vinen skjedde det trolig ved en feil. Den stille vinen som de laget hadde ikke gjæret ferdig før vinteren kom, og gjæren gikk til dvale på grunn av den lave temperaturen. Vinen ble tappet på flasker, og når våren kom og varmen kom tilbake så våknet gjæren i flaskene og fortsatte gjæringen inne i flaskene. Med god markedsføring har Champagne klart å bli en vin for feiring og eleganse. 

Nå må jeg kanskje forklare hvordan musserende vin blir laget, og jeg begynner med tradisjonell metode (tidligere kalt champagnemetoden) som er den mest avanserte metoden for å lage musserende vin.
Først lager vinmakeren en stille vin av druer som plukkes tidlig for å få høy syre og litt lavere sukkernivå i druene. Resultatet blir en «basevin» som har relativt lavt alkoholnivå (ca 11%) og høy syre. Vinen er nøytral på smak.
Så tapper de den ferdige basevinen på flaske og tilsetter mer sukker + gjær. Flasken blir lukket med en kronekork (bruskork) og lagt i kjelleren der gjæren begynner jobben med å spise opp sukkeret som ble tilsatt, og omsetter sukkeret til alkohol og CO2. Vanligvis vil CO2’en forsvinne ut av de åpne tankene i vinkjelleren, men siden vinen nå er tappet på tette flasker er den fanget inne i flasken sammen med vinen. CO2 i vinen resulterer i bobler. Dette kalles annengangsgjæring.
Når gjæringen er ferdig vil gjæren dø og legge seg i bunnen av flasken. Med tid vil den løse seg opp og gi smak til vinen i en prosess som kalles autolyse. Smaken vil utvikle seg over tid, og kjennes som gjærbakst eller kjeks. I Champagne, og i flere andre områder er det regler for hvor lenge vinen skal ligge med bunnfall i flasken før dette fjernes.

Du og jeg ønsker ikke bunnfall i den musserende vinen når vi kjøper den, og derfor har man utviklet finurlige måter å få ut dette bunnfallet fra flaskene. Tradisjonell ble flaskene satt inn i trefjøler med tuten først og en helling på ca 45 grader nedover for å få bunnfallet til å skli ned mot korken. De snudde på flaskene hver dag for hånd til alt bunnfallet lå på korken.
En trent person kan åpne flaskene slik at bunnfallet kommer ut uten å søle for mye vin. Dette kalles å degosjere, og selv om det går an å gjøre det uten, er det i dag vanlig å fryse vinen som ligger i flaskehalsen sammen med bunnfallet før de åpner korken. Da vil bunnfallet komme ut sammen med den fryste isen. Når de har fått ut bunnfallet vil de fylle opp igjen flasken med en blanding av basevin og sukker for å få ønsket sødme på vinen, før de lukker flasken igjen med kork og ståltråd.

Den tradisjonelle metoden må benyttes i Champagne, Cremant, Cava, Franciacorta, Engelsk musserende og mange andre vinområder rundt om i verden.

Det finnes mange andre måter å lage musserende vin på i tillegg til tradisjonell metode. Tankmetoden, eller charmantmetoden, er mye brukt for å lage en enklere vin, og denne metoden er mye raskere og billigere. Her benytter tette tanker for annengangsgjæringen, og man filtrerer vekk gjæren før man fyller vinen på flaske. Prosecco er den mest kjente vinen som benytter denne metoden.

En annen metode som har fått sin renessanse er «metode ancestral» der en tapper vinen på flaske før gjæringen er ferdig. Metoden likner på det jeg beskrev i innledningen som et uhell, og som navnet antyder (fritt oversatt = gamlemåten) er dette den originale metoden for å lage musserende vin. Et annet navn på denne metoden er Péttilant Naturel, som ofte blir forkortet til Pét Nat. Metoden fikk et oppsving med naturvinsbølgen, men viner laget på denne metoden trenger ikke være naturvin. Pét Nat er ofte ufiltrert, og bunnfallet ligger fortsatt i flasken ut til forbrukerne.

---

Vilmart Grande Réserve Brut

Champagne er en luksusvare, og prisen må du betale. De siste 5 årene har champagne steget mer i pris enn andre viner – hele 70% prisstiging. Denne vinen er et godt eksempel på denne prisøkningen da den har økt 20% på kun 2 år, men det er fortsatt en fantastisk god vin!

Lys gyllen farge. Elegant duft av epler, blomst, honning, sitrus og kjeks. Veldig fine bobler / mousse. Rund og behagelig med litt oljete munnfølelse. Smak av epler, honning, jordbær, sitrus, bakverk og saltaktig mineralitet. Lang ettersmak.

---

Oxney Classic 2019

Hvorfor ikke prøve Engelsk musserende vin? Joa Vinklubb reiste til England i 2024 og smakte oss gjennom veldig mange fantastiske musserende viner. Generelt sett kan vi si at engelsk musserende er litt mer syrefrisk og krisp i smaken enn champagne, og i stedet for å sammenlikne seg med deres franske kolleger har de skapt sin egne identitet som de rendyrker.

Lys strågul. 
Elegant duft av epler, sitron, integrert bakverk. Veldig fruktig duft! 
Fine bobler, god syre og en del tanniner. Smak av røde epler, melon, kjeks og sitron. Lang ettersmak.