Viner og steder – en guide til å drikke bedre vin

Per Mæleng har jobbet med vin i mange år og er en stor stemme i norske vinkretser. De siste 15 år har han jobbet med å bygge opp vinmonopolets spesialutvalg, og i denne perioden har han reist Europa rundt og besøkt produsenter som han senere har fått inn til Norge. Per er også kjent for mange som artikkelforfatter i Vinforum, og han har tidligere gitt ut 3 bøker.
Nå har han sluttet i jobben hos vinmonopolet der han ikke hadde anledning til å fremme enkeltprodusenter, og han har startet sin egen blogg som heter Vinguru.no der han blant annet sender ut ukentlige nyhetsbrev som er meget leseverdige. Det anbefales å abonnere på disse!

Boka «Viner og steder» kunne kanskje heller hatt tittelen «Viner og vinpersonligheter», for i mine øyner handler det mer om menneskene bak vinen enn stedene der vinen dyrkes. Det er nærmest essensen i boka! Per skriver om nære opplevelser hos produsenter som han tydeligvis har blitt glad i, og der flere har blitt nære venner. Det handler ikke om å fremme venner, men han forsøker å gi leserne et ansikt på alle de dyktige personlighetene som daglig tar små avgjørelser i vinmark og kjeller for å lage best mulig vin! Forfatteren tar også opp problematikken med å gi viner tallfestet karakter, noe som gjør at mange forbrukere hopper over historien bak vinen og bare kjøper viner som scorer over 90 poeng…

Boka har også et annet gjennomgående tema som opptar forfatteren og stort sett alle vinmakere rundt omkring i verden; klimaendringer. Det er et ubestridt fakta at klimaet er i endring, og vinområder likeså. Der man tidligere fikk moden frukt nesten hvert år er det nå problemer med at frukten blir overmoden og vinene svulstige med høy alkohol, mens de områdene som ligger i «marginalt klima» og som tidligere bare fikk ideell modning noen få år stadig oftere har gode år. Det er ikke noe nytt i akkurat dette, men forfatteren drar dette litt lengre og kritiserer vinskribenter som stadig gir tidligere storheter topp karakter på grunn av det sterke merkenavnet selv om vinene ofte ikke holder mål. Kontroversielt – men helt på sin plass!

Hvert kapittel avsluttes med anbefalte produsenter og viner. Mange av disse er store kjente navn, men like mange er mindre produsenter som ofte går under radaren for både folk flest og vinskribenter. Jeg ser med glede at flere av mine favoritter som for eksempel Gerovassiliou Malagousia Single Vineyard (fra Thessalia, Hellas) er anbefalt, så jeg gleder meg til å prøve noen av de andre anbefalingene i boka!

Boka er lettlest og skrevet i et personlig jeg-format som glir lett. En bok som både nybegynnere og viderekommende vil ha glede av å lese, og som flere vinnerder burde lese. Flere vinskribenter hadde trolig fått seg en aha-opplevelse ved å lese denne.
Hvis jeg skal trekke noe når det gjelder boka så er det at forfatteren gjentar seg selv flere ganger. Her kunne redaktøren med fordel tatt en runde eller to til før han ga den ut, men dette er mer av teknisk karakter. Per Mæleng får i hvert fall frem sine meninger, og jeg som leser forstår hva han ønsker å fortelle!