Portvin og vin i Nord-Portugal

Portugal var målet på Karl Petter og fruens sommerferie i 2026, med Porto by og Viana do Castela som baser. Med så godt utgangspunkt var det naturlig å oppsøke noen Caves i Vila Nova de Gaia, en tur til Dourodalen, samt et vingårdsbesøk i Vinho Verde. Vi satte opp avtaler før vi reiste fra Norge slik at vi fikk god tid til å planlegge. Jeg prøver å legge igjen noen gode tips i referatet under.

ODE Porto Winehouse

Vi ankom Porto lørdag 20. juni og hadde bestilt bord på resturant Ode Porto Winehouse som ligger like ved kaien i Porto på kvelden. Her nøt vi gode lokale retter sammen med en flott vin fra Quinta das Bageiras, før vi avsluttet kvelden med Justino’s Madeira Colheita 1998 for å feire 28 års ekteskap 🙂 Ode har et flott vinkart og en dyktig vinkelner.

---

---

---

Ramos Pinto

Allerede neste dag hadde vi avtalt et besøk hos Ramos Pinto i Vila Nova de Gaia. Guiden vår Anna tok oss gjennom historien til Ramos Pinto som startet med Adriano som grunnla gården i 1880. På denne tiden var det stor konkurranse blant produsentene av portvin, så for å skille seg ut benyttet Adriano blant annet sjokkerende postere som markedsføring. I tillegg laget de små reklameartikler som ble delt ut til de som kjøpte vin, noe som førte til en slags samlemani blant kundene. Jo mer vin og dyrere flasker man kjøpte, jo finere var gavene. I museet fikk vi et godt innblikk i både postere såvel som gaveartikler som ble benyttet i markedsføring.

Druene til portvin blir dyrket, presset og fermentert i Dourodalen, mens fatene blir fraktet til Vila Nova de Gaia for lagring. Slik har de gjort det i flere hundre år, og slik gjør de det fortsatt hos Ramos Pinto og flere av de store husene. Grunnen til dette var at lagrene i Vila Nova de Gaia som ligger langs kysten var kjøligere enn på vingårdene i Dourodalen, i tillegg til at byen ligger ved havet som gjør transporten til andre regioner og land langt enklere. Utfordringen før i tiden lå selvsagt i å få fraktet de store fatene med båt ned elven, noe som selvsagt ikke er et problem nå lengre.

Portvin fermenteres som vanlig vin, men stoppes etter 1-5 dager ved å tilsette druesprit på 77%. Vanlig vin fermenteres gjerne 7-9 dager, og blir helt tørr, mens portvin beholder mye av sødmen fordi gjæren ikke har rukket å spise opp sukkeret før gjæringen stoppes. Portvinen har også en høyere alkoholprosent på mellom 19-22% på grunn av den tilsatte spriten.
Det finnes flere stiler av portvin, men hovedsaklig deles det opp slik:
Ruby: Fersk vin av blå druer som lagres (2-3 år) i store fat eller ståltank for å beholde sin smak av ferske bær og krydder.
Tawny: Blanding av vin fra flere år. Lagres hele tiden i eikefat på 650liter.
Vintage og Late Bottled Vintage (LBV) er varianter av Ruby som har lengre lagring. Colheita kan sammenliknes med en tawny av en spesiell årgang. I tillegg finnes det hvit portvin laget på grønne druer.
Ramos Pinto har rundt 300.000 liter med portvin i denne kjelleren, og de eldste vinene er fra 1930. Men de har en annen moderne vinkjeller med over 3 millioner liter til lagring.

Etter rundturen i kjelleren fikk vi smake 3 viner, men smakingen var ikke bra. Vi fikk servert vinene med en rask beskrivelse før Anna gikk videre til neste gruppe. Vinene var nok de enkleste portvinene til Ramos Pinto.

---

---

---

---

Tur til Dourodalen

Neste vinrelaterte aktivitet var en heldagstur til Dourodalen. Vi bestilte en tur gjennom Living Tours som spesialiserer seg på guidede turer i Portugal og Spania. Vi ble plukket opp på hotellet tidlig på morgen i en 10-seters buss som vi delte med guiden Veronica og 4 andre turister.
Turen gikk først via en by som heter Amarante der vi tok en liten stopp for å se på byen før det bar videre til Pinhão der vi fikk en times båttur på elven Douro. Etter båtturen ble vi kjørt videre til Quinta Val Moreiro som er en moderne vingård i Dourodalen. Der fikk vi en titen omvisning og smaking av vin.

Quinta Val Moreiro

Quinta Val Moreiro ble startet opp igjen i 2018 av noen investorer som har lagt igjen en del penger slik at gården virker relativt moderne og luksuriøs uten å ødelegge sjelen til den gamle gården som lå her. Det har vært gårdsbruk her i over 200år, men de gamle eierne dyrket druer som de solgte til de større portvinshusene i dalen. Gården har 27ha vinmark, og må kjøpe en del druer fra andre for å opprettholde produksjonen på ca 80.000 flasker hvert år.

Vinmakeren på gården, Ricardo Gomes, har gjort en god jobb med vinene sine. I Dourodalen er det ikke lov til å vanne, og med klimaendringene som de har merket de siste årene er det viktig å følge med i vinmarkene. I 2025 startet innhøstingen 21. august, noe som er opp mot en måned tidligere enn for bare få år siden. De plukker druene tidlig om morgenen før det blir for varmt, oppbevarer dem på 4 grader frem til pressingen som skjer innen 24 timer etter plukking. De bruker stedegen gjær og spontanfermentering. Hvitvinen fermenterer på ståltank på lav temperatur (mindre enn 25 grader) i ca 4 mnd. Rødvinen fermenterer på høyere temperatur, og de benytter «pump over» for å ekstrahere farge og smak fra skallet.

---

---

---

---

Quinta D’Azinheira

Etter dette første besøket bar det videre i minibuss til neste gård som fremstod som veldig annerledes. Quinta D’Azinheira er en liten familiedrevet gård. Vi ble tatt imot av Rafaela, en ung kvinne som arbeider på gården og som snakket veldig godt engelsk. Rafaela hadde glimt i øyet og la ofte inn en spøk når hun viste oss rundt på gården.

Eieren Doris er andre generasjon og dagens eier. Faren hennes kjøpte gården på 80-tallet, men den eldste delen av gården er fra 1800-tallet. De har kun 15ha vinmark og det meste ligger i bratte skråninger som ikke kan bearbeides maskinelt. De produserer 15.000 liter vin hvert år, og bruker sine gamle Lagares og fottråkker druene til deres røde og oransjevin. Vinen fermenterer i lagares 7-10 dager. Deres hvite vin presses forsiktig i pneumatisk presse der førstepressen (La Grima = Tåre) brukes i deres beste vin. Ligger på ståltank med bunnfall i 10 mnd.
Quinta D’Azinheira lager ikke portvin for salg, men vi fikk smake på en portvin som de har til eget bruk 🙂

---

---

---

Hos Quinta D’Azinheira fikk vi dessuten servert lunch som var tilberedt på kjøkkenet ved siden av i en tradisjonell stor gryte. Maten var nydelig og gikk godt til vinen som vi fikk servert.

Alt i alt var turen godt organisert med en kunnskapsrik guide/sjåfør som gav oss mye god informasjon på veien. Vi hadde alternativt tenkt å ta toget inn til Pinhao, men ville da hatt et snevert utvalg gårder å besøke. Et annet alternativ var å overnatte i Dourodalen, men prisene for overnatting er uforholdsmessig høye om sommeren. Jeg kan gjerne anbefale denne turen til vininteresserte og andre som ønsker å se den flotte naturen eller som bare er nyskjerrig på hvorfor alle snakker om Douro. De to vingårdene var dessuten gode representanter for to forskjellig typer vinhus som gjør sine ting veldig forskjellig!

---

Niepoort

Tilbake i Porto, og vi hadde avtalt et besøk til Niepoort i Vila Nova de Gaia. Det finnes flere mulige turer man kan bestille hos Niepoort, men jeg valgte å gå for turen som heter «Niepoort Temple tour». Dette besøket tok oss ned til vinkjelleren i granitt fra 1800-tallet der Niepoort lagrer sine flotteste viner. Der nede var det naturlig kjølig selv om temperaturen kan bli over 40 grader utenfor.
Dirk Niepoort var tidlig ute og introduserte stilleviner fra Douro da han registrerte at portvinsalget begynte å stagnere. De lager i dag rundt 600.000 flasker med portvin, men kommer snart til å komme ned til rundt 400.000. Samtidig er det totale antall flasker med vin over 2,2 millioner, noe som viser hvor viktig stillevin har blitt for produsenten.

Besøket som vi hadde booket ble uansett avsluttet med en smaking av Niepoorts ikoniske vin Garrifeira 1987 som er deres helt egne stil av portvin. Dette er en vin som tilbringer sine 4 første år i eikefat før den blir helt over i noen spesielle glassballonger for videre lagring. Glassballongene er ganske unike, og ingen vet hva de egentlig har vært brukt til. De ble kjøpt av et konkursbo i Tyskland, og en teori er at de ble laget til medisinsk bruk.
En morsom detalj er at de har 6 flasker med årgang 1863 i kjelleren 🙂

---

---

Etter en uke i Porto gikk turen videre til Viana do Castelo, en liten kystby lengre nord mot grensen til Spania. Før vi reiste til Portugal tok jeg kontakt med Pedro som jobber hos Anselmo Mendes i Monção og avtalte er besøk der. Dette besøket har fått en egen artikkel som du kan lese her!

Garrifeira Viano

Besøket hos Anselmo Mendes i Vinho Verde regionen var det siste vingårdsbesøket på turen, men jeg vil gjerne trekke frem en kombinert vinbutikk og vinbar i Viena do Castelo!
Garrafeira Viano er et slikt sted som man vender tilbake til igjen og igjen – noe som vi også gjorde. Eierne Angela og Hugo er et nydelig par som tar seg tid til å snakke med kundene og fremstår som ekte og hjertelige. Stedet startet som vinbutikk for 3 år siden har etter lang ventetid fått lov å åpne bakhagen for servering, og vi fant oss godt til rette i den avslappende atmosfæren. Vi hadde ost og spekemat til lunch akkompagnert med deilige viner fra flere vinregionen i Portugal. Både Angela og Hugo er kunnskapsrike om portugisiske viner, og vi fikk smake fler perler i bakhagen deres. Jeg tar med et par av vinene som jeg satte ekstra pris på.

---

---

---

Takk for oss for denne gang Portugal!