Georgia – Smaking hos Stavanger Vinforum

Stavanger Vinforum inviterte Natia Kurua fra Gvino vinbar i Kristiansand for å holde en smaking med viner fra Georgia på Gaffel & Karaffel i Stavanger. Natia kommer opprinnelig fra Georgia, men har bodd i Norge i flere år. Joa Vinklubb har jo smakt en del viner fra Georgia, men uten å ha den dype kunnskapen om landet. Natia guidet oss gjennom en nydelig smaking krydret med historie og historier fra Georgia som gjorde at smakingen fikk en ekstra dimensjon!

Vi kaller Georgia for «Vinens vugge» siden de eldste bevis for vinproduksjon er gjordt her for rundt 8000år siden. Det finnes 525 stedegne druer i Georgia, og rundt 43 av disse benyttes i dag til kommersiell vinproduksjon. Metoder og stil varierer en mellom områdene i vest og øst der de i vest ofte lager litt lettere viner som også passer til den lette maten som de lager der, mens de i øst liker store kraftige viner med mye tannin.

Historisk ble nok alle vinene i Georgia laget i Qvevri med skallkontakt, og gjerne som en blanding av grønne og blå druer. De mer moderne vinene som likner på de europeiske vinene kalles gjerne klassiske eller europeiske viner, og stilen oppstod først på 1800-tallet da Prins Aleksander Chavchavadze tok med seg viner i denne stilen hjem fra reise i Europa. Tsinandali Estate som har laget kveldens hvite vin er kjent for å være den første produsenten som laget klassiske viner i Georgia.

Georgia er kjent for sine Qvevri som er store beholdere for vinproduksjon laget av leire. Disse varierer i størrelse fra noen få hundre liter og helt opp til 3000 liter. Det lages mange nye Qvevri i Georgia, og en som bygger Qvevri bruker gjerne en hel måned på å bygge en enkelt beholder. I Vest-Georgia har de gjerne sine Qvevri i bakhagen, mens i øst er det vanligere å lage store flotte vinkjellere. Hver Qvevri graves ned i bakken slik at det er kun åpningen av beholderen som viser. Dette gjør at vinen holder en konstant kjølig temperatur under fermentering og lagring.

Det er vanlig at mosten til røde viner ligger sammen med skall frem til gjæringen er ferdig. Da fjerner de skallet, og flytter vinen over til en ny Qvevri for lagring i rundt 6 måneder uten skall. For otansjeviner er det derimot vanlig med skallkontakt gjennom hele lagringen, ofte rundt 6 måneder.
Gjæring i Qvevri er som å passe på et barn. Beholderen må være åpen for å slippe ut CO2, og de bruker en teknikk som heter «pump down» på engelsk der man dytter mosten ned i vinen for å gi mest mulig uttrekk. Når gjæringen er ferdig lukkes så lukkes beholderen slik at den blir tett. Det å tømme en Qvevri er en krevende jobb som må gjøres i løpet av 2 dager etter at beholderen er åpnet for at vinen ikke skal oksidere.

Vinene hadde jevnt bra kvalitet! Den siste oransjevinen hadde litt flaskevariasjon.

---

---

---

---

---

---

---

---

---

Etter smakingen ble de fleste med på middag med nydelig mat hos Gaffel & Karaffel der vi avsluttet kvelden i godt selskap med god prat!