England i glasset – Stavanger Vinforum

Karl Petter fra Joa Vinklubb holdt vinsmaking / kurs om engelsk vin for medlemmer i Stavanger Vinforum på Gaffel & Karaffel! Det var ca 50 gjester i rommet som fikk en innføring i engelsk vin sammen med noen smakfulle viner. Etter to vinturer til England og flere vinsmakinger med engelsk vin har vår lille vinklubb mer erfaring og kunnskap om engelske viner enn de fleste.

Å starte med bobler….

På tur i England lærte vi at det alltid er lurt å starte med et glass bobler for å få opp stemningen med en gang, og hva er mer naturlig enn å starte med pionerene for engelsk musserende vin; Nyetimber!

---

Nyetimber var de første i England som satset på musserende viner på tradisjonell metode med «champagnedruer». De begynte å plante druer i 1988 og slapp sin første vin i 1996. Gården i West-Sussex er en av Englands mest anerkjente produsenter av musserende vin, og de har vunnet flere blindtester mot blant annet viner fra Champagne.
I dag er Nyetimber Englands største musserende vinprodusent med sine 170 ha vinmark.

---

Etter å ha presentert den første vinen så vi litt på vinområder og hvor kveldens viner kommer fra.

Det er hovedsaklig i sørlige deler av England det er kommersiell produksjon av vin. Størst er Kent og Sussex, men hele sørkysten er egnet for dyrking. Jordsmonnet i Kent og East-Sussex består i stor grad av samme jordsmonn som Champagne; Kimmeridge-kalk som er dannet av fossiler, mineraler, sjø og kritt fra juratiden. Jorden har en næringsrik, mineralsk og litt seig struktur som holder godt på fuktighet, noe som gir sjøpreg og mye mineralitet til vinen. Oppkalt etter byen Kimmeridge i Dorset, England. 

---

Neste på listen måtte være en vin laget på druen Bacchus som er oppkalt etter den romerske guden for vin og rus. Druen er en krysning av Silvaner, Riesling og Muller-Thurgau. Det er en aromatisk hybriddrue som mange sammenlikner med Sauvignon Blanc, og Lyme Bay Bacchus fra Devon langt øst i England viser hva man kan forvente av Bacchus fra England.

---

Historien til vin i England

Mens gjestene smakte på Bacchus – mange for aller første gang – gikk Karl Petter over til å fortelle litt om historien til vin i England.

De første vinplantene i England ble plantet av romerne da de invaderte landet i år 43 fvt. Allerede den gang ble England omtalt som et krevende miljø for vindruer, men de hadde mange relativt gode år foran seg. Da Henrik den 8. ble kronet i 1509 var det 139 registrerte vinmarker i England, så forholdene kan ikke ha vært forferdelig dårlige.
Etter at Phylloxera (vinlusen) kom til Europa på midten av 1800-tallet fikk produksjonen et stort tilbakefall, og det hjalp ikke at avgift for importert vin til England ble satt sterkt ned i 1860.
Så kom 1. verdenskrig, og engelskmennene trengte jordbruksarealet til matproduksjon.

De første kommersielle vingårdene startet opp i 1955, men da var det nok først og fremst tyske druetyper som Seyval Blanc, Reichensteiner, Bacchus, Huxelrebe og Schönburger som dominerte i England. Flere av disse er hybriddruer som er krysset frem for å trives i kaldere klima.

Etter suksessen til Nyetimber rundt årtusenskiftet har flere og flere begynt å produsere musserende viner. I dag er rundt 70% av produksjonen musserende vin, og det er de såkalte champagnedruene som har tatt mer over. Bacchus er fortsatt den mest brukte vindruen til stillevin, men nå utgjør Chardonnay hele 30% av druene som dyrkes i England.

---

Simpsons Wine Estate ligger i Kent, kun en halv time fra Canterbury. De kjøpte sine første vinmarker i 2012 og er i dag den største produsenten i Kent (og 6. største i England) med 50ha vinmark. Her lager de flotte stilleviner av Chardonnay og Pinot Noir, men også nydelige musserende på klassisk metode

---

Klima og årganger

Selv om det er musserende viner som har fått mest oppmerksomhet i Norge så produseres det nesten 1/3 stillevin i England. Varme år som 2018 gav god modning, mens normalår som 2020 gir syrefriske viner i en annen stil. Stillevin av Chardonnay sammenliknes ofte med viner fra Chablis – slanke og friske.

Men siden klimaet i England er marginalt for vindruer så er det store årgangsforskjeller på vin fra øya. 2018 var en eksepsjonell årgang, og da de for alvor laget god stillevin. 2021, 2022 og 2023 var alle gode årganger for modne druer.

---

Toppårganger (Klassiske år):

• 2010: Kjent for å gi klassiske, delikate viner med god lagringspotensial. 
• 2014: En veldig god årgang som i dag gir moden og kompleks musserende vin.
• 2018: Kanskje den beste årgangen i moderne tid. Varmt år som ga store volum og topp kvalitet, spesielt for Chardonnay og Pinot Noir.
• 2020: Utmerket kvalitet, ligner på 2018, men med mindre avling på grunn av frost.
• 2023: Vurderes av mange som en «historisk stor» avling med svært god kvalitet.
• 2025: Beskrives som en «årgang av enestående kvalitet». 2025 leverte en av de beste og modneste avlingene på lenge. En varm og tørr sommer – den varmeste siden 2018 – førte til tidlig modning. Innhøstingen startet opptil tre uker tidligere enn i 2024, med de fleste produsenter ferdige i begynnelsen av oktober.

Gode/Utfordrende årganger med høy kvalitet:

• 2015, 2016, 2022: Gode år hvor varme ga gode modningsforhold.
• 2021: En utfordrende årgang, men produsentene laget gode, klassiske musserende viner. 

Noen av de mest utfordrende årgangene i England:

• 2011, 2012 (Svært våt): Et klassisk eksempel på en dårlig årgang på grunn av ekstremt mye regn gjennom sommeren, noe som ga problemer med modning og sykdom. 
• 2017 (Frostår): En «katastrofal» frostnatt i april 2017 ødela store deler av knoppene (opp til 75 % tap hos enkelte produsenter) etter en mild start på året. Dette ble beskrevet av noen som et av de verste årene.
• 2024 (Svært utfordrende): Beskrevet som en av de vanskeligste årgangene i manns minne på grunn av mye regn og lite sol, noe som førte til høyt sykdomspress i vinmarkene. Avlingene ble betydelig redusert, med anslag på 20–70 % reduksjon i volum i enkelte områder, spesielt i sørvest.

---

Kun 30min fra Rye i East Sussex ligger Oxney Organic Estate som drives av Kristin Syltevik fra Ålesund og mannen hennes Paul Dobson. Dette er en av få engelske vinprodusenter som driver organisk landbruk. Her fokuseres det på lavintervensjon uten enzymer, forsiktig filtrering og minimalt med sulfitter. 
Dette er en av flere grunner til at Karl Petter tok med en vin fra Oxney. I tillegg var han med på druehøsting i september 2025, og har derved et litt mer personlig forhold til gården.

---

Engelsk musserende vs Champagne

Mange sammenlikner engelsk musserende med Champagne, men de smarteste produsentene fremmer at Engelsk musserende er en egen stil. Engelsk musserende fremstår som mer fruktdrevet med høyere syre enn Champagne. Den har ofte kortere tid på bunnfall (for å komme raskt på markedet), og som regel litt høyere dosage (5-10 g/l) for å balansere ut syren i vinen.

Men det er mye som er likt med Champagne også! Eksempler er:
Det benyttes samme druer, samme metode (klassisk metode), de har liknende krav (f.eks. lagring), likt jordsmonn, og de benytter samme navngivning:
* Blanc de Blancs
* Blanc de Noir
* Classic Cuvée
* Rosé
* Non Vintage / Vintage

---

Apropos «Vintage» eller årgangsvin så beveget vi oss videre til Gusboune som er en av de få produsentene i England som kun lager årgangsviner!
Gården ligger ved Appledore i Kent der de har et flott besøkssenter. De startet i 2004, laget sin første årgang 2006, og slapp sin første vin i butikk i 2011. Det blir mye tall her, men dette er for å illustrere hvilke investeringer som ligger til grunn før de i det hele tatt fikk solgt et eneste produkt! 7-8 år med store utgifter og ingen inntekt krever økonomiske muskler som ikke alle har.

---

Engelsk vin i Norge

Norge er fortsatt det største eksportmarkedet for engelsk vin!
Totalt ble det produsert ca 9 millioner liter vin i England i 2024.  9% av vinen går til eksport, og Norge er det største eksport-markedet for engelsk vin, med over 160 000 liter (litt under 2% av totalt volum). Etter Norge kommer Japan, USA, Sverige, Finland og Danmark.

Hvorfor er engelsk vin så populært i Norge?

Dette er et spørsmål som er vanskelig å gi et entydig svar på, men her er noen teorier:
– Stilen passer norske råvarer og ganer
– Tilhørighet til England (mange nordmenn har et nært forhold til landet og folket)
– Reklameforbud (her i landet er det journalister og influensene som påvirker konsumentene – ikke en reklame på butikken eller TV)
– Tilgang (vi kan ikke skryte nok av utvalget på vinmonopolet)
– Pris (i Norge har vi relativt likt påslag på dyre som på billige viner. Mange engelske viner er billigere i Norge enn i England)
– Vinturisme (England er veldig tilgjengelig og flott land for vinturisme)

---

Balfour Hush Heath Estate plantet sine første drueplanter i Kent i 2002. De satser stort på vinturisme og har et flott besøkssenter med kunst der du kan booke turer og smake vin. Balfour produserer både musserende og stillevin, samt både sider og øl.

---

Klimaendringer

Mens mange klassiske vinområder har store utfordringer knyttet til klimaendringer så har vinprodusenter i England fått nye muligheter.
Det sies at klima i Sør-England tilsvarer slik klima var i Champagne på 60-tallet, og store Champagnehus som Taittinger har kjøpt seg land i Sør-England.

En studie utført av to professorer hos University College London viser hvor de regner med at det kan dyrkes vindruer i 2100. Pinot Grigio, Riesling og Pinot Noir vil kunne dyrkes helt opp mot grensen til Scottland. I sørlige områder kan vi regne med at druer som Malbec og Syrah vil trives. Skremmende!

Intil videre får vi nyte det at England er en av de mest tilgjengelige destinasjonene for vinturisme fra Stavanger! Det går direktefly til Gatwick og tog rett fra flyplassen til vinmarkene.