Smaking av eksklusiv Portvin

Svein Erik og Karl Petter stilte på denne Portvins-smakingen med Stavanger Vinforum på Gaffel og Karaffel. Smakingen tok oss gjennom de forskjellige kvalitetene til Tawny Portvin inkludert en ekstra gammel Tawny, og til sist fikk vi to årganger med Vintage Port. De første 5 vinene er det mulig å kjøpe på vinmonopolet, men de 3 sitte er sjeldne og eksklusive viner fra Nils sin kjeller.
Det var veldig interessant å smake seg gjennom så mange portviner på en kveld, og det gav oss muligheten til å finne ut hva vi liker best – noe som er vanskelig med portvin siden du sjeldent åpner mer enn en flaske om gangen.

Litt om portvin først. Vinen kommer fra Dourodalen som ligger langs elven med det samme navnet og som renner ut ved Porto – i Portugal. Historisk så laget de vanlig tørre bordviner i Douro, men på 1700-tallet da England og Frankrike var i handelskrig så dro handelsmenn til Portugal for å finne et alternativ til franske viner. Reisen fra Portugal til England med båt tok lengre tid, så for å unngå at vinen ble dårlig på reisen så tilsatte de druebrennevin i vinene.
Ut over 17 og 1800-tallet utvikler vinene seg til å bli søtere, og til slutt fikk vi den søte dessertvinen som vi kjenner i dag. Vinene er ikke tilsatt sukker, men ved å tilsette druebrennevinene tidligere i prosessen så avslutter de gjæringen før alt sukkeret blir omgjort til alkohol. Restsukkeret i vinen varierer en del, men ligger gjerne mellom 100 og 200g/l .
Det er i hovedsak 2 typer portvin; Vintage og Tawny, men det finnes flere typer innenfor disse to. På smakingen startet vi med Tawny, og avsluttet med Vintage.

Tawny er laget ved å blande flere årganger der resultatet skal smake som en X år gammel portvin. Blandingen kan bestå av både ynge og eldre viner enn det tallet som står på flasken. Vi kan kalle det en «Non Vintage» som har en stil som tilsvarer en Vintage som er tilsvarende mange år gammel.
Tawny blir lagret i gamle 600l fat frem til den blir tappet på flaske rett før salg. Det gjør at vinen blir utsatt for oksygen over tid, og derved er den ferdig oksidert når den selges.
Colheita er en årgangsvin som er laget som en tawny. Det vil si at all vinen i flasken er fra én årgang, men den er ferdig oksidert.

Vintage Port er alltid en årgangsvin der innhøstingsåret står på flasken. Denne vinen skal ligge på fat i 2 år før den tappes på flaske, og så ligger den gjerne i veldig mange år på flaske før den selges. Vintage har fått litt oksidering, men ikke så mye som Tawny.
LVB (Late Bottled Vintage) er da en Vintage som ligger lengre enn 2 år på fat.
Ruby Port er en fersk portvin som har lagt på tette beholdere (stål, sement eller fat) og som derfor ikke har blitt utsatt for oksidering. Selges og drikkes ung, og vil minne mer om en vanlig rødvin.

---

---

---

---

---

---

---

---

---

De første 6 vinene var Tawny Port av forskjellig alder. Jeg tror de fleste rundt bordet konkluderte med at 20år gammel Tawny gir mest for pengene! Hoppet fra 10 til 20 er stort når det gjelder kvalitet, men ikke så stort hva penger angår. Det neste steget til 30 gir litt bedre kvalitet, men prisforskjellen gjør det ikke verd oppgraderingen. Fra 30 til 40 er prisforskjellen moderat, men kvalitetsforskjellen litt større igjen. Det vil si at hvis du ønsker å kjøpe en bedre vin enn 20år gammel ville jeg gått for 40år. Dette gjelder naturligvis ikke for all Tawny Port, men det gjelder definitivt for Quinta do Vallado.
50år gammel Tawny og eldre er nok for spesielt interesserte. Konsentrasjon og intensitet blir større, men her begynner prisene å bli virkelig høye.

Vi kan dvele litt med Taylor’s sin Very Very Old Tawny som består av en blanding av ekstra gamle viner (80 – 125 år gammel vin). Dette er spesielt, og får oss til å tenke filosofisk på hva vi faktisk har i glasset.

Til sist fikk vi to årgangsviner, og flere var skeptisk til å få en så «ung vin» som 2017 etter den veldig gamle. Overraskelsen var derfor stor for flere da vi oppdaget hvor godt denne stod opp mot de gamle Tawny’ene. Dette var undertegnedes personlige favoritt blant alle vinene denne kvelden!
Svein Erik som også er 1966-modell hadde naturligvis ventet med spenning på den siste vinen som var høstet det året han ble født. Vinen har holdt seg like godt som mannen og var en stor opplevelse! 1966 er regnet som en av de beste årgangene fra perioden, bare et lite hakk bak den fantastiske 1963-årgangen.
For å sette 1966 på kartet: Det var dette året Esso fikk lov til å bore etter olje på norsk sokkel, kulturrevolusjonen startet i Kina og Beatles holdt sin siste konsert.

Vi er takknemlige for at vi har anledning til å delta på slike vinsmakinger med eksklusive viner! Vi fikk smake på viner som vi aldri ville tatt oss råd til å kjøpe selv og samtidig sammenliknet dem med flere andre viner sammen med andre vininteresserte.