Bli kjent med vinlusen Phylloxera

Dette er en artikkel i serien «Bli kjent med …» der vi presenterer druer, vinstiler og andre tema som kan hjelpe nye vinelskere som ønsker å lære mer om vin. Artikler i serien samler vi på denne siden.

Phylloxera er en lus som spiser røttene til vinplanter. Lusen kom fra Amerika med båt over til Europa på midten av 1800-tallet, og spredte seg raskt fra Frankrike og ut over til hele Europa i tillegg til at den også ble spredt til andre verdensdeler.
Det viste seg at røttene på amerikanske vinplanter var resistente mot phylloxera, så redningen for vinindustrien ble etter hvert å benytte seg av røtter fra de amerikanske plantene. Selve druene fra Amerika var ikke av den edle slekten Vitia Vinifera, så det var kun røttene som ble benyttet. Ved å pode de edle drueplantene på rotstokker fra Amerika fikk de resistente røtter med planter der det vokser druer fra Europa. Stort sett alle drueplanter i verden er nå podet på amerikanske rotstokker.

Vinlusen Phylloxera kom altså til Europa fra Amerika rundt 1860. I ca 1880 ble Bordeaux angrepet, og mange vinbønder i området mistet hele grunnlaget for å lage vin. Mange av disse franske vinmakerne reiste da over grensen til Spania og Portugal der vinlusen enda ikke hadde fått fotfeste, og de begynte å jobbe med vin i blant annet Rioja. De tok med seg kunnskap, erfaring og teknikk fra den anerkjente regionen i Frankrike og begynte å lage vin på samme måte på den Iberiske halvøyen. Siden vinbransjen i Frankrike var i knestående på grunn av vinlusen ble viner fra andre områder ekstremt etterspurt, og de hadde noe fantastiske år før vinlusen endelig ankom på 1890-tallet. I Frankrike hadde de nå funnet ut at ved å pode vinplanten på Amerikanse vinstokker (røtter) så tålte de angrep fra vinlusen, og metoden ble benyttet i alle andre deler av verden. Vinlusen finnes fortsatt i jorden, så det er ikke mulig å gå tilbake til originale rotstokker.

Men det finnes noen steder der phylloxera aldri overlevde, og som faktisk fortsatt er plantet med originale røtter og planter som er over 200 år gamle! To av disse er øya Santorini i Hellas der de dyrker druen Assyrtiko, og Colares i Portugal. Årsaken til at vinlusen ikke klarte å angripe røttene til vinrankene her er litt forskjellig:

Santorini er en vulkanøy, og landskapet her er ganske ugjestmildt. Jorden består hovedsaklig av sand og aske, der vinlusen ikke trives og derfor ikke klarer å overleve. Klimaet på Santorini er spesielt av flere årsaker, og oppbindingen her er også meget spesiell. Vinplantene vokser i en sirkel som danner en slags kurv der druene kan vokse beskyttet mot sterk sol og vind.

Vinmarkene i Colares som ligger rett nord-vest for Lisboa består for det meste av sand, men dersom du graver deg dypt nok ned vil du komme til leirjord der røttene kan plantes. Og det er nettopp det de gjør: de graver seg opp til 2 meter ned for å plante vinplanten, og så fyller de på med sand helt til planten har vokst nok til å fortsette å vokse over bakken. Du kan lese enda mer om prosessen i denne artikkelen fra Colares.

---

Assyrtiko by Gaia Wild Ferment 2024

Et godt eksempel på en Assyrtiko fra Santorini! Etter innhøsting kaldmasereres mosten i 12 timer før spontangjæring i ståltank (45 %), eikefat (45 %) og keramikk (10 %).
Smaksnotat: Lys gulgrønn vin med god intensitet. Gult eple, sitrus, blomster, flint, fat og urter. Etter hvert litt asparges og smør. I munnen er den ganske syrlig, konsentrert og lang! Steinfrukt (fersken), sitron, eple, røyk, salt mineralitet og melon. En kompleks vin som er veldig lettdrikkelig alene, men vil også takle lette retter.

---

Arenæ Ramisco Colares 2012

I Colares er det den lokale druen Ramisco som benyttes til røde viner. Denne vinen har lagt mellom 5 og 6 år på store mahognifat (Brasiliansk mahogni), 2 år på brukte franske eikefat, og 3 mnd på 50cl flaske. Det lages også hvitvin i Colares.
Smaksnotat: Mørk rød farge. Distinkt duft av sure kirsebær, tørket frukt, eik, tobakk og lær. I munnen er den første slurken ganske sur (mot balsamico eddik), mens andre slurk er mer balansert. Der er kirsebær, salt mineralitet, nøtter, urter, fat og lær. Den har en del tanniner, men de er runde og integrerte. Ettersmaken er lang!