Bli kjent med dessertvin

Dette er en artikkel i serien «Bli kjent med …» der vi presenterer druer, vinstiler og andre tema som kan hjelpe nye vinelskere som ønsker å lære mer om vin. Artikler i serien samler vi på denne siden.

Noen mennesker drikker ikke dessertvin, og de vet ikke hva de går glipp av! Lager du en middag som avsluttes med dessert er det like naturlig å ha dessertvin til denne som det er å finne en vin som passer til forretten og hovedretten. Ja, det er mange som serverer kaffe til desserten, men en god dessertvin kan være prikken over i’en på hele måltidet.

Det finnes mange typer dessertvin, og jeg vil forklare litt om de ulike teknikkene for de forskjellige gruppene av dessertvin under. Felles for dem alle er at det ikke er tilsatt sukker, men inneholder en del restsukker som kommer fra druene.

Edelråte: Ordet kan gi litt blanda følelser. Råte er jo sjeldent noen som higer etter, men når den er edel må det vel være greit? På latin heter edelråte «Botrytis cinerea», og er ettertraktet i mange områder der de lager dessertvin. Kort fortalt er det en sopp som legger seg utenpå druene og lager små hull i drueskallet. Dette fører til at vannet inne i druene fordamper, og druene tørket inn nesten som en rosin. Det flotte er at det er kun vannet som fordamper, mens sukker, syre og smak blir igjen og gir en meget konsentrert druesaft med masse sukker og høy syrlighet. Druesaften fermenteres som vanlig vin, men gjæren sliter med det høye sukkerinnholdet og dør etter kort tid. Resultatet er en vin med relativt lav alkohol og mye restsukker.
Eksempler: Sauterne, Beerensauslese og Tokaij

Appassimento eller passito: Tradisjonell italiensk metode der de plukker friske modne druer som de tørker på stråmatter slik at druene blir til rosiner før de presses. Ellers er metoden ganske lik som for edelråte. Eksempler: Vin Santo, Recioto

Hetvin (fortified wine): Her begynner man å lage vanlig vin, men avbryter fermenteringen ved å tilsette sprit. Spriten dreper gjæren ved 17-19%, så derfor er alkoholprosenten ganske høy i disse vinene. Hvis de avbryter gjæringen tidlig vil det være en god del restsukker i vinen (eksempel: portvin), men hvis de tilsetter spriten etter at vinen har gjæret ut blir den tørr (eksempel: sherry).

Isvin: Dette er en risikabel metode som kan gi fantastiske viner, men der vinbonden også risikerer å miste noen av sine beste druer – i hvert fall i Tyskland der vinloven sier at druene må henge på planten til det er minst 8 minusgrader. Da må druene plukkes og presses veldig fort – før druene tiner. På denne temperaturen er vannet i druene frosset, men sukker, syre og fenoler vil presses ut med juicen og gi en superkonsentrert vin med veldig høy syre! I noen land lager de isvin ved å fryse ned modne druer og presse disse. Det er også samme metode som benyttes for å lage issider.

Andre typer dessertvin: Det lages dessertvin i stort sett alle vinproduserende områder, og det er flere metoder for å lage disse. Vinmonopolet har en fin artikkel som går litt mer i dybden, og den kan du lese her.

---

Royal Tokaji Aszú 5 Puttonyos 2018

Tokaji Aszu er undertegnedes favorittvinstil over alle viner! Denne vinen er laget på en meget spesiell måte av blant annet druer som er angrepet av edelråte.
Først lages en basevin som ligger i 136l fat. Druer som er angrepet av edelråte plukkes drue for drue i vinåkeren, og tradisjonelt plukket de denne vinen i bøtter som heter pottonyos som tar ca 25kg. Disse druene (aszu) tilsettes basevinen og trekker sammen med denne i rundt et døgn før det hele presses. Legg merke til at denne vinen har «5 puttonyos» i navnet, noe som hentyder at det er brukt 5 bøtter med aszu-druer i et fat med basevin.
Smaksnotat: Bronsefarget gyllen. Nydelig duft av tørket frukt, aprikos, nektarin, honning, blomster, sitrus og deilig edelråte-toner. Mineralitet i ettersmaken som varer lenge-lenge! Snop!

---

Fèlsina Vin Santo del Chianti Classico 2017

Vin Santo (betyr «hellig vin») er en vin laget på appassimento-metoden i Toscana, Italia. Vinen passer godt til cantucci som er en kake eller kavring med mandler. Denne dyppes gjerne i vinen så den trekker til seg smaken før de spiser den. Selv synes jeg at dette er perfekt vin til karamellpudding!
Smaksnotat: Middels gyllen-oransje farge. Nydelig duft av tørket frukt (aprikos og fersken), mandler, karamell, bandasje, fat, urter, kamferkiste og honning.
Dette er en kompleks vin som er fint balansert med god sødme og høy syre. Smaker av tørket aprikos, rosiner, sitron, honning, krydder og marsipan. Ettersmaken varer nesten evig!

---

Maynard’s 20 Year Old Tawny Port

Portvin lages i Douro-dalen i Portugal og modnes i Porto. Dette er en hetvin som de begynte å lage for at vinene skulle være stabile når de skulle fraktes fra Portugal til England. En tawny er lagret lenge, og er gjerne en blanding av flere årganger. Når det står 20år gammel er ikke det bokstavlig, men den skal smake som om den er 20 år gammel.
Smaksnotat: En intens og balansert tawny. Tørket frukt (svisker og rosiner), mørk karamell, fiken, toffee, kaffe  og nøtter. Perfekt sammen med pepperkaker og selbu blå. Søt med høy syre, lite tanniner og høy alkohol. Stor kropp og intensitet. Smaken gjenspeiler duften, og ettersmaken varer leeenge!
Jeg elsker tawny sammen med pepperkaker og blåmuggost før jul!

---