Reisebrev: England 2025

Denne turen var ikke en klubbtur, men Karl Petter representerte vinklubben alene på sin solotur til East Sussex og Kent. Turen ble til etter at Kristin Syltevik hos Oxney Organic Estate sendte ut invitasjon til å bli med å plukke druer på gården. Dette er en årlig event der de som abonnerer på nyhetsbrev fra gården blir invitert til å hjelpe til med innhøstingen på «Subscribers picking day».

Jeg fikk endelig bekreftelse på dato for plukking litt over 2 uker før da Kristin var sikker på at druene ville bli klare til den aktuelle dagen. Jeg snudde meg rundt og bestilte fly og hotell. På forhånd hadde jeg sett meg ut noen gårder som jeg hadde lyst til å besøke i tillegg til Oxney, så jeg satte i gang å sende e-poster for å få spikret alle avtaler. Heldigvis fikk jeg innpass hos alle de tre gårdene som jeg kontaktet, og jeg fikk avtalt det slik at jeg besøkte 1 gård hver dag.
Jeg skal prøve å legge inn gode reisetips imellom referatet slik at lesere som ønsker å reise til området kan benytte seg av mine erfaringer.

Fredag 26. september:
Reisen til England startet med fly fra Stavanger til Gatwick via Bergen. Jeg valgte dette flyet på grunn av at prisen på direktefly fra Stavanger var uforholdsmessig dyrt.
Vel fremme på Gatwick fikk jeg bagasjen og kunne rusle direkte inn på togstasjonen som ligger inne i terminalen. Etter erfaring fra vinklubbens tur til England i 2024 benyttet jeg meg av appen «Trainline» der du kan søke på avganger og kjøpe billett i samme app. Jeg tok toget til Hampden Park der jeg byttet til neste tog som brakte meg helt frem til Rye der jeg var fremme litt før klokka 17.

I Rye hadde jeg booket meg inn på hotellet «The Hope Anchor» som ligger litt på høyden med utsikt sørover. Rommet mitt «Channel View» hadde som navnet antyder utsikt over kanalen som går rett nedenfor byen. Rye er et populært reisemål for både briter og folk fra andre land, så det var ikke mange ledige hoteller til fornuftig pris i byen. Hotellet var helt ok med vanlig engelsk standard i et historisk bygg. Jeg benyttet hotels.com, men det finnes mange tjenester for å finne hotell eller leilighet i byen. Flere hoteller tilbyr ikke egen booking, men henviser heller til en av de store bookingsidene.

Vel fremme pakket jeg litt ut og gikk gjennom timeplanen min for de neste dagene. Jeg hadde egentlig lyst til å leie sykkel, men bestemte meg til slutt for å spasere til mitt første vingårdsbesøk. Jeg snakket med resepsjonisten på hotellet og fikk tips om en tilrettelagt sti/vei som heter «1066 walking route» som starter (eller ender) i Rye, og som går rett forbi Charles Parker Vineyard der jeg skulle neste dag! Etter litt research fant jeg ut hvor veien startet og hvor lang tid det ville ta før jeg pakket bort Macbook’en for å finne meg noe mat.

Valget for kveldens måltid var ikke veldig vanskelig! Fra rommet mitt så jeg rett ned på «The Winery Rye» som vi besøkte i 2024 også. I tillegg til å lage glimrende viner har Ben Walgate laget en ganske uformell bar der de serverer en veldig god pizza i tillegg til både vin og øl. Jeg valgte ukens spesial med blant annet østerssopp og ruccola sammen med en Pinot Meunier som jeg har tenkt på siden besøket i fjor. Jeg ble sittende i baren og snakke med bartenderen og andre som stakk innom i baren, og tok i tillegg et glass med Col Fondo som også var en god opplevelse før jeg tok kvelden og gikk tilbake til hotellet.

Lørdag 27. september:
Jeg er en morgenfugl, og måtte vente til klokka 8 for å få frokost. Imens gjorde jeg meg klar til å gå tur og tok en kort runde i Rye for å kjenne på været. Det var en nydelig morgen, og etter en stor frokost tok jeg sekken på ryggen og kom meg avgårde.

1066 er forbausende lite omtalt, og Google Maps hadde ikke fått med seg denne perlen. Jeg fant frem til at starten av stien var i krysset mellom Udimore street og West Undercliff der det var et skilt med beskrivelse av veien. Derfra var det lett å orientere seg etter små skilt eller buttons på stolper langs løypa. Mitt første mål var Winchelsea som er en liten landsby sørvest for Rye.

Løypa gikk et stykke nord av jernbanen helt til Winchelsea stasjon der den krysser skinnene langs bilveien. Landskapet er nesten helt flatt og lettgått hele veien frem til landsbyen der løypa tok en sløyfe rundt kollen som byen ligger på. Senere skulle lære mer om landskapet her som er skapt av havstrømmer, stormer og vær de siste 700 årene (det kommer mer om dette på tirsdagens sightseeing). Tidligere var det hav helt opp til både Rye og Winchelsea.

Begge byene var tidligere fiskerlandsbyer, og Winchelsea var på et tidspunkt Englands største havn for mottak av vin fra Frankrike. Under gatene i byen er det et intrikat system av tuneller og kjellere som ble bygd på 1200-tallet og brukt til å lagre vin som ble tatt i land ved byen. Hvis jeg hadde funnet ut av det tidligere ville jeg meldt meg på en omvisning av kjellerne som blir arrangert enkelte lørdager klokken 14, men det var dessverre midt under mitt besøk hos Charles Palmer Vineyard.

Vel fremme i Winchelsea oppsøkte jeg selvsagt den vakre kirken som er midt i senter av byen, før jeg fant frem til «Winchelsea Farm Kitchen», et lite «tea room» der jeg fikk servert en god kopp kaffe og et stykke kake. Etterpå tenkte jeg å sjekke ut ruinene fra Greyfriars Franciscan Monastery, men dette ligger på privat eiendom, så da valgte jeg å fortsette turen til vingården der jeg ankom en halvtime tidligere enn avtalt.

Jeg har skrevet et eget referat fra besøket hos Charles Palmer Vineyard som du kan lese her.

Etter et flott og veldig personlig vingårdsbesøk hadde jeg bestemt meg for å ta lunch på «The New Inn» som er den eneste restauranten i Winchelsea, men dårlig research satte meg i en liten knipe. Kjøkkenet hadde stengt mellom klokka 15 og 18, så der var det ingenting å hente! Heldigvis var den lille kafeen der jeg drakk kaffe tidligere fortsatt åpent, og de hadde et lite utvalg av småretter også!

Jeg hadde egentlig tenkt å gå langs kysten tilbake til Rye Harbour og videre til Rye, men på kartet hadde jeg lagt merke til en borg som ligger midt på beitemarkene mellom Winchelsea og Rye. Det ble nesten kasting av kron og mynt for å bestemme seg, men det endte med å rusle over markene via Camber Castle tilbake. Denne borgen er ikke åpen for publikum, så det eneste du får se er murene fra utsiden i tillegg til at du kan se gjennom gitteret hvordan det ser ut på innsiden. Borgen ble bygget på 1500-tallet da Henry VIII fryktet fransk invasjon, men på grunn av at sand og grus som ble skylt i land (longshore drift) og flyttet kyststripen lengre ut så mistet borgen sin misjon allerede på 1600-tallet og ble lagt ned. Dette landet har så mange historiske bygninger at det ikke er mulig å ta vare på alle sammen…

Tilbake i Rye stoppet jeg på en pub og tok meg en vel fortjent Guinness etter å ha gått i overkant av 16 km denne dagen. Kvelden benyttet jeg til å skrive referat fra dette første vingårdsbesøket når det var friskt i minne, i tillegg til å bestille taxi til neste dag.

Søndag 28. september:
Denne dagen var satt av til besøk gos Gusbourne i Kent der jeg skulle være før klokken 11.

Besøket hos Gusbourne har jeg beskrevet i detalj i et eget referat som du kan lese her.

Dette besøke varte helt til 15:30, og jeg hadde avtalt med taxisjåføren på forhånd at han skulle kjøre meg tilbake. Jeg hadde forhørt meg litt om hvor jeg fikk den beste «Fish & chips» middagen i Rye, så etter å ha satt ifra meg ryggsekken på hotellet gikk jeg på Marino’s Fish Bar og bestilte en Haddock og en øl. Måltidet var så stort at jeg ikke klarte å spise opp….

Etter mat ville jeg fortsette med å suge til meg engelsk kultur, så jeg gikk til en av de bruneste pubene i byen der de viste kampen mellom Newcastle og Arsenal. Som en Gooner var det gledelig at puben var full av medsammensvorne, og stemningen var upåklagelig! Kampen var dessuten en av de bedre, og resultatet var gledelig. Her ble jeg sittende og snakke med en lokal kar som var veldig hyggelig. Han var forresten nøytral, og håpet på mål begge veier når det var et angrep. Artig 🙂

Etter kampen gikk jeg en runde i byen før jeg gikk tilbake til hotellet og pakket sekken klar til Oxney der jeg skulle plukke druer dagen etter. Jeg måtte dessuten finne meg en ny taxi siden han jeg hadde brukt til Gusbourne var opptatt neste dag. Heldigvis fikk jeg kontakt med Marcello som jeg benyttet de to neste dagene.

Mandag 29. september:
Det var jo innhøstingen hos Oxney som var grunnen til at jeg hadde reist til England, så dette hadde jeg gledet meg til! Marcello plukket meg opp utenfor hotellet 08:30, og jeg ankom vingården til Kristin på tiden. Det var hyggelig å treffe Kristin igjen, og veldig kjekt å treffe mannen hennes Paul også!

Les referatet fra innhøstingen hos Oxney Organic Estate her!

Etter vel gjennomført jobb så ringte jeg Marcello og kom meg tilbake til Rye ganske trøtt og sliten. Jeg trengte et lite og enkelt måltid, så jeg valgte den italienske restauranten Simply Italian som ligger rett nedenfor hotellet. Restauranten er koselig og uformell, og servicen var veldig god! Jeg ville ha en Spaghetti Carbonara, og på menyen stod det lett unnskyldende at den var laget «The English way» med fløte. Jeg spurte om de også laget den «The Italian way», men da unnskyldte servitøren seg å sa at dessverre gjorde de ikke det. «I wish we did» 🙂 Men jeg gikk for Carbonara allikevel, og den var veldig god. Det blir selvsagt ikke det samme, men det kan jo være godt allikevel!

Tirsdag 30. september:
Siste dag i England, men jeg hadde hele dagen på meg siden jeg hadde et sent fly hjem klokken 21. En annen ting var at dagens vingårdsbesøk startet først klokken 13:30, så etter en tidlig frokost hadde jeg flere timer til sightseeing!

Jeg startet runden min i Rye med å besøke kirken, selv om det ikke var åpent i kirketårnet som jeg hadde veldig lyst til å bestige. Videre hadde jeg en plan om å besøke Rye Castle, men det åpnet ikke før 10:30, så jeg tok meg en spasertur rundt byen langs kanalen før jeg gikk litt gatelangs i byen. Jeg var tilbake til Rye Castle til de åpnet og brukte god tid der inne. Dette bygget er nesten like gammelt som byen, og er først omtalt som «Baddings Tower» i 1216. Det er mye historie i disse veggene, og en av de interessante endringene skjedde i 1837 da «The Whomen’s Tower» ble bygget som et av de første kvinnefengslene i England. Men bygget har hatt mange funksjoner gjennom de 800 årene det har stått her; rettssal, politistasjon, fengsel og museum.

Det var forresten her jeg leste en del om hvordan landskapet har endret seg siden romertiden. Landskapet kalles Romney Marsh, og er et gigantisk kystmyrlandskap som er drenert. På bildene under ser man hvor flatt området er, og den karakteristiske «tungen» som stikker ut kalles Dungeness foreland som består av singel som har bygget seg opp over 5000 år.
1 – På bildet til venstre er kystlinjen fra før-romersk tid tegnet inn som en gul strek (trykk på bildet).
2 – Bildet i midten viser med blått hvor det var mulig å navigere skip i 1594. Rye ble regnet som en veldig viktig Cinque Port i middelalderen, og kunne ta imot opp til 400 skip i havnen. Men mot slutten av 1500-tallet begynte det å tette seg til med sand og leire slik at skipene ikke kom seg helt inn til havna.
3 – Bildet til høyre viser «Martello Towers» som ble bygget samtidig med «the Royal Military Canal» mellom 1804 og 1809 til forsvar mot en mulig invasjon av Napoleon. Den omtalte kanalen kan sees på alle bildene i grensen mellom flatlandet og åsene.

Legg merke til følgende på bildene over (spesielt på bildet i midten):
– Winchelsea, Rye og Appledore var alle sammen havnebyer for 400 år siden.
– Isle og Oxney som ligger mellom Rye og Appledore er opprinnelsen til navnet Oxney.

Etter besøket i Rye Castle observerte jeg at det var folk i kirketårnet, så jeg tok turen opp dit. Som i de fleste eldre kirkebygg var det veldig trange ganger og bratte trapper opp til tårnet, men utsikten var fantastisk! Det var også veldig interessant å se kirkeklokkene og urverket til det gamle uret på vei opp.

Etter en rask lunch møtte jeg Marcello igjen, og så bar det avgårde til mitt siste vingårdsbesøk på denne turen:

Referat fra vingårdsbesøk hos Chapel Down i Kent finner du her.

Jeg hadde avtalt med Marcello at han skulle hente meg klokken 16 for å kjøre meg tilbake til Rye der jeg reiste med 16:48 toget til Gatwick (med ett togbytte). Turen hjem gikk som planlagt, og flyet landet på Sola rundt midnatt.

Noen tips:
– Det er greit å reise til Gatwick dersom du skal på vinferie i England. Det er nært West Sussex, og innenfor 2 timer til Kent. Dersom du bare skal til Kent eller East Sussex er det like lett å fly til Heathrow.
– Du kan selvsagt kjøpe billett på togstasjonen, men appen Trainline er enkel i bruk. Her kan du finne togtider og kjøpe billett i samme app.
– Taxi i sør-England er ikke alltid så enkelt! De har ikke Uber eller andre apper som fungerer, og heller ingen taxisentral som du kan ringe. Alle hoteller har en liste over sjåfører med telefonnummer, og du må bare sette i gang å ringe rundt. Jeg legger inn et bilde som jeg tok av listen på The Hope Anchor, men jeg vil absolutt anbefale Marcello på det varmeste. Telefonnummer: +44 0754 1278787
Det er lurt å bestille taxi dagen før, og det er lurt å avtale retur med en gang.