Vingårdsbesøk hos Gusbourne

Gusbourne er velkjent for de fleste vininteresserte nordmenn som en av de mest anerkjente vinprodusentene i England. Jeg fikk anledning til å bli med på en Harvest Estate Tour med 3 retters lunch da jeg var i Kent og Sussex. Gusbourne holder til i Kent, og har tidligere også hatt vinmarker i Sussex, men de siste årene har de bestemt seg for å satse kun i Kent der gården ligger. Produsenten er en av få i England som kun lager årgangsviner, noe som må ha vært en stor investering da de startet opp i 2004. Deres første årgang kom i 2006, men det tok flere år med lagring før vinene kom ut på markedet. Hele 7 år med hardt arbeid før de kunne selge sin første vin!

Besøket startet i samme bygg som restauranten «The Nest» der vi senere skulle få servert lunch. Vår guide Anna tok imot oss med en vin som vi kunne nyte på verandaen før omvisningen.
Det er alltid en god ide å starte med en musserende vin!

---

---

Etter å ha nytt et glass musserende tok Anna oss med ut i vinmarken. Med ca 60 ha vinmark rundt gården er Gusbourne en medium stor vingård. De dyrker kun de 3 «champanedruene» Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier.
Før det ble en vingård, ble landet brukt som dyrkbar mark, dvs. til dyrking av avlinger.

Gusbourne ligger på 51° breddegrad, som plasserer det 1 grad nord for det som omtales som vindyrkingsområdet, som er mellom 30° og 50° nord (eller sør). Dette resulterer i et kjølig, marginalt klima for vindyrking, noe som igjen medfører store årlige forskjeller. For å lykkes i dette klimaet må de gjøre noen tilpasninger som Anna viste oss i markene.

Det første er nok plassering! Med under 25km til havet nyter de godt av de varme vindene som kommer opp fra kysten. Gården ligger kun 40m over havoverflaten på det høyeste punktet. I vinmarkene planter de radene i retning nord-sør for å få mest mulig soleksponering, og radene er planter med 2,5m mellomrom for at de ikke skal skygge for hverandre. De fjerner også mye av bladene fra plantene slik at de ikke skal skygge for druene. I tillegg kan det nevnes at jordsmonnet i Kent er leire som holder godt på varmen, og holder vinrankene varme fra bakken når solen har gått ned.
Gusbourne er den nest varmeste vingården i England, og ofte den første gården som starter innhøstingen hvert år.

En litt spennende sak er at kyststripen har beveget seg lengre ut over flere århundrer. Det er skrevet om flere store stormer i det 11. århundre som fylte opp havområdet og gjorde at flere tidligere fiskelandsbyer nå ligger langt inne i landet. Appledore var for eksempel en slik fiskerlandsby, og nå ligger den rett ved Gusbourne nesten 25km fra havet. På 13-hundre tallet var det flere hollendere i området som gravde opp kanaler for å gjøre drenere sumpområdet slik at det ble mulig å drive jordbruk der. Historien kan minne om Bordeaux. Resultatet er uansett at det under leiren ligger sedimenter fra havet som røttene til drueplantene graver seg ned til. Bildet under er fra Rye Castle Museum, og viser hvor båter kunne navigere i 1595 (det blå området). Appledore ligger litt over og til vendte fra midten av bildet midten.

Når vi gikk oppover mot «Boot Hill Garden» la vi merke til et større område uten vinplanter, og litt senere stod bare røttene igjen. Her har de hatt en del planter med rotstokker som ikke produserte så bra. De har hatt en del sykdom, og for å hindre denne i å spre seg til de friske plantene har de valgt å fjerne de gamle plantene inkludert røtter for å replante. Den første delen rakk de å fjerne helt, mens resten vil de vente med fordi de rett og slett har hatt en litt for tørr sommer. Røttene slipper lettere når det er mye fuktighet i jorden, så nå venter de på regn. De vil nok vente to til tre år før de planter nye rotstokker slik at de er sikte på at sykdommen er borte fra jorda.

Mellom rekkene med vinplanter har de såkalte dekkvekster (cover crops) som skal konkurrere med vinplanten om næringsstoffene i jorda. De ønsker lavtvoksende planter som for eksempel kløver som hjelper dem å holde jorda sunn og drivverdige, noe som hjelper dem med å drive mer regenerativt.

En annen ting vi ble vist er at de benytter netting for å dekke til Pinot Noir druene. Det er fordi fuglene viser spesiell interesse for disse blanke røde druene, mens de lar Chardonnay og Pinot Meunier være i fred. Vinmakeren har et stort ønske om å lage en stillevin av Pinot Noir i år siden det har vært et godt år for modning. Forrige årgang med Pinot Noir var 2022. De gjorde også et forsøk i 2023, men da ble ikke resultatet godt nok, så den vinen valgte de å ikke lage ferdig. I 2024 var druematerialet så dårlig at de ikke engang forsøkte.
Nedover rekkene la vi også merke til at de hadde forskjellig farge på rosene som stod i engen på hver rad. Det var hvite roser til Chardonnay, røde til Pinot Noir, og ferskenfargede roser til Pinot Meunier. Fiffig!

Etter å ha ruslet litt kom vi til en stor eik der de hadde bygget en platting med benker under treet. På bordet ventet det oss glasser og 3 flasker med temperert musserende vin. Nice touch!

---

---

Druene på Gusbourne høstes for hånd. Litt av årsaken er at det er tradisjon, men mest for å unngå at druene begynner å oksidere som de gjør ved maskinell innhøsting. Før Brexit og covid pleide de å få inn rundt 120 utenlandske plukkere for å få høstet druene raskt, men etterpå har de benyttet seg av pålitelige lokale plukkere som kommer igjen år etter år. Nå er det rundt 35-40 plukkere hver høst som plukker bare de druene som er helt modne. Det tar lengre tid, men kvaliteten er jevnt over veldig god ved å plukke mindre områder om gangen.

Det ble som dere har lest mye informasjon om vinmarkene, men etter endt tur kom vi tilbake til «The Nest» der en 3 retters lunch og flere viner ventet på oss.
Aller først en veldig interessant sammenlikning av to Blanc de Blanc fra 2013 der den ene (Corc aged) ble degosjert i 2019 etter 4,5 år på berme, mens den andre (Late disgorged) fikk ligge på berme i hele 10,5 år før den ble degosjert. Forskjellen var merkbar! Det er første gang jeg har hatt en slik smaking.
Bildet under viser korkene fra de to vinene. Gjett hvem 🙂

---

---

---

Etter denne smakingen ble forretten servert. Laks med brønnkarse, tindved, fennikel og villris.

Til denne retten fikk vi servert 2019-versjonen av BdB som er den vi får på vinmonopolet i dag.
Det må sies at denne vinen intil videre er langt billigere i Norge enn hos produsenten, så det kan lønne seg å kjøpe inn noen for lagring.

---

---

Vi fikk også smake litt av den ferske druejuicen som ble presset i dag. En søt juice med høy syre som kan minne om nypressede epler.

Neste rett var et stykke svineribbe, kålrabi, rødkål, purre og en aprikos. Det var nesten som en tradisjonell norsk julemiddag å regne.

Til denne retten ble det servert en stillevin av Chardonnay fra enkeltvinmark (Guinevere).

---

---

Desserten bestod av en ostekake av geitost, fiken, pekannøtter, sitron og marsmellow med rosmarin. En veldig god dessert som vi spiste sammen med vinene vi allerede hadde i glassene.

---

Etter å ha fullført desserten fikk vi en siste vin i glasset. Denne gangen var det deres musserende rosévin som vi fikk litt informasjon om samtidig som Anna forklarte hvordan musserende vin på tradisjonell metode blir laget.

Gusbourne lager faktisk kun hvite baseviner som skal gjennom annengangsgjæring. Den rosa fargen kommer ved at de tilsetter en liten del rødvin av Pinot Noir sammen med sukker og gjær før de setter på kapselen og flaskegjæringen tar til.

---

---

Det var et langt men veldig informativt og godt besøk med viner av (som ventet) meget høy kvalitet! Anna er en veldig dyktig guide, og hun fortjente selvsagt en flaske med Epli eplesider og melkesjokolade!

Etter et par dager fikk jeg en veldig hyggelig hilsen tilbake:

Dear Karl

It was great to meet you at Gusbourne on Sunday. I hope you enjoyed the Harvest Tour. 

Thank you for the kind gifts of cider and chocolate. My partner and I enjoyed the cider yesterday evening – a rare treat for a Monday night. It was really delicious, very clean and drier than I had expected. 

…. chocolate next! 

Kind regards Anna