Bli kjent med hvordan hvitvin lages

Dette er en artikkel i serien «Bli kjent med …» der vi presenterer druer, vinstiler og andre tema som kan hjelpe nye vinelskere som ønsker å lære mer om vin. Artikler i serien samler vi på denne siden.

Du kjenner hvitvin sier du? Ja, det tror jeg så gjerne, men kjenner du til hvordan hvitvin blir laget? 

La oss starte med det mest åpenbare: Hvitvin blir laget av grønne druer. Forskjellen på blå druer og grønne druer er først og fremst fargen på drueskallet. De aller fleste blå druer har nemlig også grønt druekjøtt, og man kan faktisk lage hvitvin av blå druer også – men det er unntaket.

1. Når de grønne druene blir plukket blir de knust og presset med en gang de kommer inn i produksjonslokalet. Med en gang druene er presset fjernes drueskall og steiner fra juicen. 
2. Den får lov til å stå i ro en stund slik at større partikler fallet til bunn, så tapper de av den rene juicen i et rent kar. 
3. Nå tilsettes gjær til juicen slik at fermenteringen starter. Det som skjer når juicen fermenterer er at gjæren spiser opp sukkeret og gjør det om til alkohol og CO2. Det er nå juicen blir til vin.
4. Vinen vil ligge en stund etter gjæring for å stabilisere seg og få litt alder. Vinen kan enten ligge på ståltank eller andre enheter som er tette og ikke tilfører smak, eller så lagres den på fat som både slipper inn litt luft, og som kan tilføre smak. Dette kommer an på stilen som vinmakeren ønsker.
5. Når vinen er ferdig vil de fleste enten filtrere eller klarne vinen for at det ikke skal følge med større sedimenter ut til forbrukeren. En vin som ikke er klarnet vil fremstå som skyet i glasset.
6. Til sist tappes vinen på flasker som korkes, merkes, pakkes og sendes ut til importører eller speditører. Logistikken her er relativt heftig.

Det er mange flere valg som skal tas i prosessen over, og det er alle de små valgene som avgjør hvordan det endelige produkter blir. Prinsippet er stort sett likt for alle som skal lage hvitvin, og det skiller seg litt fra hvordan man lager rødvin. (Vi kommer tilbake med en egen artikkel om det.)
Det er selvsagt stor forskjell på de forskjellige druesortene, men det vi snakker om her er hvordan du behandler vinen i kjelleren. Under finner du tre forskjellige hvite viner på samme drue som viser hvor stor forskjell valgene i kjelleren kan utgjøre.

Jeg tar utgangspunkt i druen Pinot Gris (Pinot Grigio i Italia) som de fleste forbinder med enkle fruktige viner fra nord-Italia, slik som det første eksempelet under. Men i Alsace i Frankrike lager de viner på druen i en annen, mye rikere stil. Det finnes også viner fra blant annet Australia i den rike og krydrede stilen, men flere av disse er utgått på vinmonopolet. Vi kan håpe at viner som «Ten minutes by traktor 10x Pinot Gris» kommer inn igjen. Det siste eksempelet tar vinsmakingen et skritt videre og er en oransjevin fra Slovenia. Vi vil komme tilbake til oransjevin i en egen artikkel senere.

---

Mezzacorona Pinot Grigio

En vin som er laget med kort kaldmaserasjon (druemosten holdes kaldt før alkoholfermenteringen for å få skånsomt uttrekk fra drueskallet) og myk pressing. Mosten er fermentert 8 dager i ståltank, og har også lagt på ståltank etter fermenetering for å beholde den slanke fruktsmaken. I tillegg har de avbrutt fermenteringen litt tidlig for å beholde litt restsukker i vinen, noe som også gir lavere alkoholstyrke.
Smaksnotat: Dette er en lys og lett vin som har litt restsødme og er veldig fruktig. Lett munnfølelse med litt syre som balanserer sødmen. Duft av pære, melon og blomster. Smaken har litt sitrus og fersken i tillegg. En enkel terrassevin.

---

Nicolas Morin Les Ecrivains Côteaux Bourguignons Pinot Beurot 2021

OK, dette er en helt annen prisklasse, men det er også en helt annen klasse vin! Denne må bestilles.
Pinot Gris fra Burgund hører til sjeldenhetene, og i hvert fall vin på 100% Pinot Gris (dette er en klone som heter Pinot Beurot). Druene er håndplukket og selektert for hånd, i kjelleren er vinen spontanfermentert og modnet på små gamle eikefat som Nicolas Morin har laget selv! Vinen er uklarert og heller ikke filtrert. Det eneste som er tilsatt her er litt svovel. Jeg antar at vinen har gått gjennom malolaktisk gjæring siden det kjennes smørtoner i duften. Vi må også ta med at produsenten jobber økologisk og biodynamisk, og utbyttet er på relativt lave 45 hl/ha.
Smaksnotat: Her er det epler og krydder på duft, men også noe jordlig og litt smørtoner. I munnen finner vi de sammen, men i tillegg litt eik, tørkede urter, sitron og roser. Kanskje litt ost? Munnfølelse er stor og litt fet. Ettersmaken lang!

---

Zorz Sivi Pinot 2021

Dette er også en vin som ser ut som den er utgått, men den finnes fortsatt i en del butikker. Kanskje den kommer inn igjen i ny årgang? Uansett så finner du flere oransjeviner laget på Pinot Gris på polet, og de har alle det til felles at de har lagt med skallkontakt før pressing. Denne har lagt med skallmaserasjon i 6 dager før pressing, den er spontanfermentert og har lagt 18 måneder på store fat.
Smaksnotat: Bronsefarget med nydelig gjenskinn. Elegant duft av nyperoser, aprikos, sitrus, kamfer og tørket frukt. I munnen har den mer bitt med tydelige tanniner og bitter utgang. Nyper, aprikos, te, urter og ingefær! Ettersmaken sitter ganske lenge.