Vingårdsbesøk – Adega Regional de Colares

Jeg har lenge vært fascinert over vinregionen Colares, og i ferien når vi bodde i Cascais – kun en halv time fra området, ja da måtte jeg selvsagt benytte anledningen til et besøk!
I utgangspunktet hadde jeg en avtale med António Bernardino da Silva Chitas, men på grunn av sykdom måtte de kansellere. De anbefalte det gamle kooperativet Adega Regional de Colares som var veldig positive til vårt besøk!

Adega Regional de Colares er Portugals eldste kooperativ for vinprodusenter og har en veldig spennende historie som vi skal komme tilbake til. I dag representerer de 90% av vin-bøndene i området, og mer enn 50% av regionens samlede produksjon. Dette høres veldig stort og imponerende ut, men kooperativer lager colares-vin fra kun 22 hektar dyrket vinmark!

Colares skal lages av de to stedegne druene Ramisco (røde viner) og Malvasia de Colares (hvite viner).
Ramisco er en liten blå drue med tykt skall som gir viner med høy syre og mye tannin. Den må ha litt alder får den blir tilgjengelig, og ligger derfor flere år på fat før den slippes på markedet.
Malvasia de Colares er en grønn drue som er genetisk forskjellig fra andre Malvasia-varianter. Den utvikler en del kompleksitet ved lagring, og gir slanke viner med mineralitet.

Colares DOC ligger kun 25km nordvest for Lisboa og er den vestligste appelasjonen i fastlands-Europa, og den minste i Portugal. Området fikk sin DOC-status i 1908 under storhetstiden til området.
Når Phyloxera herjet i Europa siste halvdelen av 1800-tallet så var Colares et av de få stedene der vinlusen ikke klarte å angripe røttene til vinplanten. I Colares er det nemlig opp mot 2 meter dyp sand før man kommer ned til leiren som ligger under. Når de planter vinstokkene her graver de vekk sanden, planter vinstokker og graver igjen del for del til plantene har vokst seg store nok til å gi avlinger over bakken, en prosess som tar 3-4 år. Phyloxera som angriper røttene til planten liker seg ikke i sand, og nådde aldri helt ned til roten her. Det er grunnen til at Colares i dag er et av få områder i Europa som ikke er podet på amerikanske rotstokker!

Jeg har lånt noen bilder fra https://arcolares.com/ for å illustrere. Bla i bildekarusellen under:

PÅ 1800-tallet var det panikk i den Europeisk vinindustrien. Det tok flere år før de fant ut av hva som gjorde at plantene døde, og det tok enda flere år før de fant en løsning på problemet. I mellomtiden hadde Colares problemer med å levere nok vin på grunn av den store etterspørselen, og de plantet mange nye vinplanter. På 1930-tallet produserte kooperativet mer enn 1 million liter vin fra ca 1100 ha vinmark hvert år, noe som som er smått utrolig med tanke på at de kun produserer rundt 20.000 liter vin fra 22 ha nå.

Dette området har færrest årlige soltimer av alle vinområder i Portugal på grunn av tåken som ofte kryper inn fra havet. Selv om det ligger ved sjøen vokser plantene på et platå som ligger 20 – 120 meter over havet. Ute i vinmarken kryper de gamle vinplantene langs bakken, noe som gjør at de utnytter varmen fra sanden som blir oppvarmet av solen. Når druene modnes så bruker de stokker på ca 50cm for å støtte opp plantene slik at druene kommer opp fra bakken. De lavtvoksende druene er lett bytte for ville kaniner, så derfor planter de krypende eplebusker sammen med drueplantene. Kaninene foretrekker nemlig epler framfor druer. Men plantene gir lave avlinger, og der det i andre områder er vanlig med opp mot 15-20.000 kg druer pr hektar ligger Colares på 2000 kg.

Med den store produksjonen som de hadde i begynnelsen av 1900-tallet måtte de også ha store lokaler for produksjon og modning av vinen. Det store lokalet til Adega Regional de Colares rommer mer enn 50 store fat som hver rommer fra noen hundre liter til godt over 20000 liter med vin. I dag er det bare noen få av disse som har innhold. Fatene er mot 100 år gamle og laget av mahogni fra Brasil.

Inne i produksjonslokalet møtte vi vinmakeren på kooperativet Francisco Figueiredo som fortalte om produksjonen før og nå. Vi fikk se flere generasjoner av beholdere som de bruker og har brukt til fermentering. Fatet til venstre under er de tradisjonelle beholderne som ble brukt før i tiden. Disse er laget på en finurlig måte der trykket fra gassen i fermenteringen dyttet vin over drueskallet på toppen av karet som en automatisk «pump over».
Beholderen i betong til høyre er bygget på samme prinsipp, men disse tankene er også temperatur-kontrollerte. De blir fortsatt brukt av og til, men nå er det ståltanker som har tatt over av praktiske og hygieniske årsaker.

Selv om det er utrolig lav produksjon av den tradisjonelle vinen som vokser i sand så dyrker de også druer i «hard jord» her. Denne vinen heter Chão Rijo som betyr «hard jord», og kan ikke merkes med DOC Colares på grunn av regelverket. Den merkes da heller med «Vinho Regional Lisboa», og vi fikk smake på den røde og hvite versjonen av denne vinen i tillegg til rød og hvit Colares.

---

---

---

---

---

Karl Petter